Behind the truth del - 62

Uansett, så måtte jeg vinne han tilbake. «God morgen.» hørte jeg en jentestemme si. Jeg snudde meg og ned kom Bree i en av Justin sine t-skjorter og det så ikke ut som om at hun hadde noe annet på seg enn stringen og bhen sin under den. «God morgen.» mumlet jeg og gikk ut ifra kjøkkenet. Jeg orket virkelig ikke trynet på Bree nå. Hun var den som ødela alt mellom meg og Justin.

Jeg satt ute i stuen og gjorde ikke annet enn å stirre tomt inn i den hvite veggen forran meg. Plutselig hørte jeg latteren til Bree igjen inne på kjøkkenet. Jeg listet meg bort og tittet inn på kjøkkenet. Der hadde Justin og Bree en liten vannkrig med springen. Justin bærte henne opp og la henne ned på gulvet før han la seg over henne. Jeg kunne se at de holdt på å kysse og snudde meg raskt vekk. Jeg kjente noen tårer nedover kinnene mine. Jeg måtte snakke med Justin. Jeg måtte vite hva det var som jeg hadde gjort galt. Alt var jo så bra for bare noen dager siden. 

 

Klokken var 3 og jeg hadde ikke sett tegn til hverken Bree, Justin eller Tyler. «Hade, jeg går ut.» hørte jeg plutselig Bree si. «Hade babe.» hørte jeg Justin si tilbake igjen. Det stakk litt i det ødelagte hjertet da Justin kalte henne for babe. Det var jo jeg som ble kalt for det av han. 

Bree gikk ut av huset og lukket døren igjen etter seg. Nå hadde jeg sjansen til å snakke med Justin alene i fred. Jeg gikk opp på rommet til Justin og banket svakt på døren. Sakte åpnet jeg døren da ingen svarte og så at Justin lå på sengen med en pc over seg. «Hva vil du?» spurte han med en sur tone i stemmen sin. «Snakke.» sa jeg og lukket døren igjen etter meg. Justin reiste seg opp ifra sengen sin og la pcen fra seg. «Det er ikke noe å snakke om.» sa Justin og gikk mot meg. «Joo! Jeg vil vite hvorfor du ignorer meg totalt helt siden Bree kom. Hva er det jeg har gjort?» spurte jeg han med en blanding av irritasjon og tristhet i stemmen min. «Du har ikke gjort noe.» sa Justin og strøk vekk tårene som hadde rent ned kinnene mine. «Så hvorfor ignorer du meg!? Hvorfor er du med Bree!? Hvorfor!? Hvorfor klemmer du ikke på meg lengre? Hvorfor koser du ikke med meg lengre? Hvorfor i helsikken snakker ikke du med meg lengre!?» ropte jeg ut i frustrasjon. Jeg skjønte meg virkelig ikke på den gutten der. «Jeg trodde jeg var jenten din.» hikstet jeg. «Hva skjedde? Jeg må jo ha gjort noe! Bare si det, jeg skal ordne opp i det.» sa jeg og flere tårer rant ned kinnet mitt. «Det er ikke noe du har gjort sier jeg jo! Jeg liker deg ikke lengre. Det er det!!!» ropte Justin ut. Jeg gispet og holdt meg for munnen. Hadde han nettopp sagt at han lenger ikke likte meg?» Jeg som elsket han så høyt. Håpet mitt var borte nå og jeg var helt ødelagt både innvendig og utvendig nå. Justin gikk forbi meg og var på vei ut døren, men jeg stoppet han. Jeg kunne ikke akseptere at han forlot meg på denne måten. Jeg skulle jo kjempe for han. Hvordan kunne følelsene hans for meg bare forsvinne i løpet av en natt!? Jeg klemte han hardt bakfra og braste ut i gråt. «Plis, ikke gå ifra meg. Jeg elsker deg Justin.» hulket jeg. Han stod der en stund uten å gjøre noe. Etter noen minutter tok han tak i hendene mine og dro de vekk. «Det er slutt mellom oss.» sa han rolig og gikk.





Behind the truth del - 61

Da fortsetter jeg med å poste deler igjen! Beklager for min bratte og unvevnte pause ifra bloggen, men har hatt utrolig mye å gjøre på skolen som vanlig. Men håper i hvertfall dere fortsetter leser på historien min (: Lager en ny en etter denne og forhåpentligvis blir den postet til sommerferien.

Jeg gikk nærmere det og tittet inn den lille sprekken. Jeg kunne høre Bree stønne navnet til Justin ganske så stille. Det var helt mørkt i rommet og jeg kunne ikke se noe men plutselig begynte Bree å stønne igjen. «Ahh! Fortere! Fortere!» stønnet hun og jeg gispet i sjokk. Jeg tok hånden min raskt forran munnen for at jeg ikke skulle lage en eneste lyd. Tårene presset seg sakte nedover kinnene mine. Jeg løp inn på gjesterommet igjen og lukket døren etter meg før jeg skle ned med ryggen mot døren. Hvordan kunne han!? Jeg hulket svakt inn i hendene mine. Redd for at Justin skulle høre det. Redd for at Tyler skulle høre det og redd for at Bree skulle høre det. Jeg skulle ikke vise svakhet til noen som ikke brydde seg om meg.  

 

Jeg våknet av at hodet mitt falt inntil døren og jeg våknet. Jeg satt fortsatt på gulvet og rumpen min gjorde skikkelig vondt. Jeg må ha gråtet meg inn i søvn imens jeg satt her i natt. Jeg reiste meg sakte opp og gikk inn på badet for å se meg selv i speilet. «Uff! Jeg så helt død ut og øynene mine var skikkelig hovne. Jeg vasket ansiktet mitt med kaldt vann og tok på litt sminke for å skjule det sløve ansiktet mitt. 

 

«God morgen.» sang Tyler da jeg kom ned på kjøkkenet. «God morgen.» sa jeg og la til et falskt smil. Tingen var at jeg ikke ville smile. Ikke etter det som skjedde i går. «Hvor er Justin og Bree?» spurte jeg. «De er fortsatt oppe og sover.» sa han og tok fram en melkekartong ifra kjøleskapet. «Det virker som om at Justin faktisk liker henne. Sikker på at han fortsatt liker meg eller?» spurte jeg Tyler. Med tanke på det Tyler hadde sagt til meg igår. Han mente liksom at Justin bare prøvde å være snill, men han ignorer jo meg helt. Og igår hadde han sex med Bree. Og meg og Justin er jo sammen, så da er jo han utro mot meg? Jeg skjønte meg virkelig ikke på sånne kjæresteforhold jeg. Jeg som aldri hadde hatt en kjæreste før. «Ja, han er bare snill.» sa Tyler. «Men. Igår hadde de sex. Var det liksom bare for å være snill liksom?» lo jeg. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg hadde mistet Justin. Akkurat det jeg fryktet. Nå var hjertet mitt helt knust. «Alison. Justin er en type gutt som har veldig ofte sex med jenter. Han er sikkert bare sexfrustrert. Så lenge det ikke er noen følelser innblandet i at han har sex med andre jenter så trenger du ikke å bekymre deg for det.» sa Tyler. «Men er det normalt i et forhold at gutten har sex med andre jenter enn kjæresten sin da?» spurte jeg ironisk. Skulle jeg liksom bare la Justin være utro mot meg? «Spørs om du vil kjempe for han og elsker han da.» sa Tyler og gikk sin vei. Uff, kjærlighetsrådene til Tyler ga jo ikke noe mening. Altså, hvem mener at det å være utro i et forhold er greit?

Men jeg likte Justin så godt. Jeg ville ikke gi slipp på han bare sånn helt plutselig. Jeg må ha gjort noe galt. Det er sikkert derfor han ignorer meg på den måten. Men hva var det jeg hadde gjort da? 




Behind the truth del - 60

Justin skyndet seg ut av sengen, tok på seg t.skjorten og buksen og nærmest løp ned trappen. «Faen Tyler, jeg trodde det var noen fiender av oss.» hørte jeg Justin rope stresset ut. Jeg kledde på meg selv og gikk ned trappen. Ved gangen stod Tyler, Justin og en annen ukjent jente. Jeg kjente sjalusien spre seg i kroppen da jeg så Justin klemme henne. Jenten hadde blondt, langt hår og hun så helt nydelig ut. Men samtidig så fikk jeg en følelse av at jeg ikke likte henne noe særlig godt. Og det var nok kanskje fordi hun stod og klemte på Justin som var MIN. Det hørtes kanskje litt egoistisk ut, men Justin var faktisk min gutt og jeg var hans jente. «Hva gjør du her?» spurte Justin etter å ha sluppet klemmen. «Overrasker deg vel.» flirte hun. Selv fliringen hennes var søtere enn min. «Oh, hei Alison!» sa Tyler da han så meg stå i trappen. Justin og den ukjente jenten snudde seg og så på meg. «Hei.» mumlet jeg usikkert og gikk ned hvor de stod. «Alison, dette er Bree. Bree dette er Alison.» sa Justin. «Hyggelig å hilse på deg.» sa Bree og ga meg et stort smil imens hun viste fram sine perfekte hvite tenner. Jeg bare kjente at jeg ble mer sjalu jo mer jeg så hvor pen hun faktisk var på alle slags mulige måter. Hun virket til og med som en hyggelig person, noe jeg ikke likte at hun var. Jeg ville ikke at folk plutselig skulle like henne bedre enn meg. I hvertfall Justin. «Hyggelig å hilse på deg og.» sa jeg og gjengjeldte smilet til Bree. «Kom, jeg kan vise deg litt rundt her i huset.» sa Justin og gikk rett forbi meg med armene rundt Bree. Hva skjedde egentlig nå? «Hmm, da får vi lage mat da.» sa Tyler og smilte til meg. «Heh, ja.» sa jeg og vi gikk begge inn på kjøkkenet. «Så denne Bree jenten. Har hun og Justin vært venner lenge?» spurte jeg imens jeg tok ut lasagne pakken. «De har vært sammen før.» sa Tyler og jeg fikk store øyner. «Men slapp av. Bree er en bitch og det vet Justin godt selv. Han prøver bare å være snill. De har trossalt kjent hverandre helt siden de var små.» sa Tyler og jeg kjente en stor lettelse spre seg i kroppen min. «Justin er så betatt av deg og jeg tror neppe Bree kan erstatte din plass i hjertet hans.» sa Tyler og jeg kjente at jeg rødmet. 

 

 

«Maten er ferdig!» ropte Tyler. Jeg hadde stått på kjøkkenet hele tiden og gjort i stand maten imens Justin og Bree hadde fått snakket sammen. Heldigvis fikk jeg en del hjelp av Tyler også, men ikke at han var så flink til å hjelpe. Han rotet det egentlig bare mere til. Justin og Bree kom inn på kjøkkenet leende og det så ut som om at de hadde det skikkelig gøyt sammen, noe som fortsatt gjorde meg litt sjalu. «Mmmm, maten var skikkelig god.» sa Justin og nøt maten. Jeg visste at lasagne var hans favoritt så det var derfor jeg lagde det. «Bra jobba Tyler.» lo Justin og jeg følte at en del av meg ble ødelagt. Prøvde Justin å ignorere meg eller? Plutselig begynte Bree å flire og alle sine øyner var vendt mot henne. Jeg så bort på Justin som ga henne et lurt smil. «Hva er det?» spurte Tyler. «Justin fotflørter med meg.» flirte Bree igjen. Uff, jeg begynte å gå lei av den fliringen hennes allerede. «Justin stopp!» sa hun og flirte enda mere. Jeg følte for å bare løpe fra bordet der og da. Det var bare så ubehagelig å se Justin flørte med Bree på den måten. Hva var det jeg hadde gjort? Hvorfor ignorerte Justin meg helt totalt og lot som om at ingenting var imellom oss? Var ikke jeg jenten hans da? Hvorfor drev han på med sånt? Jeg holdt masken på selv om jeg egentlig hadde lyst til å felle noen tårer.

 

Resten av middagen var det helt stille. Jeg spiste opp maten min og ryddet opp etter meg før jeg vasket av bordet. De andre hadde allerede gått fra bordet for 10 minutter siden og her stod jeg på kjøkkenet og ryddet opp etter de imens jeg hørte på den irriterende latteren til Bree inne i stuen. Jeg ble endelig ferdig med å rydde opp etter meg og gikk ut i stuen. Der satt Bree og Justin på en sofa og Tyler på en annen. «Der er du. Blir de med på å se film?» spurte Tyler meg. «Ja.» sa jeg og satte meg ned ved siden av Tyler siden det ikke var mer plass igjen ved siden av Justin. Justin fant fram en film og tok den på. Og selvfølgelig valgte han en skrekkfilm. Bra timing Justin. Vi var midt inne i filmen og jeg tok en sniktitt bort på Justin og Bree. Der lå de sammenkrøpet i hverandres armer og Bree koste med håret hans. Det pleide å være meg og han det der. «Uff, jeg klarer ikke mer. Er så sykt trøtt.» sa jeg og lot som om at jeg gjespet. «Jeg går opp og legger meg.» sa jeg og reiste meg opp ifra sofaen. «Natta alle sammen.» sa jeg før jeg gikk opp på gjesterommet. Jeg var egentlig ikke trøtt i det hele tatt. Jeg bare orket ikke å se Justin erstatte meg med Bree. Hvorfor gjorde han dette i dete hele tatt egentlig? Jeg pusset tennene, skiftet og hoppet i sengen. Mange tanker surret rundt omkring i hodet mitt og jeg havnet i søvn. Plutselig våknet jeg av noen lyder. Jeg så på klokken på mobilen min og den viste ??01:18??. Jeg reiste meg opp ifra sengen og gikk ut ifra gjesterommet og inn på badet. Da jeg kom ut av badet hørte jeg dunkelyder ifra Justin sitt rom.




Behind the truth del - 59

Flere dager hadde gått, kanskje uker til og med. Ikke brydde jeg meg, for jeg var helt oppslukt i Justin. Det var første gangen jeg var blitt så glad i en gutt og visste ikke om det var negativt eller positivt den følelsen jeg hadde. Jeg følte meg som verdens heldigste jente og jeg klarte meg nesten ikke et sekund uten å se eller være i nærheten av Justin. Han var som narkotika for meg. Jeg var rett og slett avhengig av han. Jeg hadde rett og slett dritet i alt annet her i livet og samværet rundt meg, for alt fokuset mitt var på Justin. Jeg hadde aldri vært så forelsket i noen før og det skremte meg egentlig litt. For plutselig kunne Justin vende ryggen sin mot meg og jeg ville ha blitt helt knust. Men slike tanker ville jeg ikke tenke på. For jeg visste at Justin var den rette for meg og forhåpentligvis var jeg den rette for han også. Jeg og Justin satt nå i sofaen nede i stuen og så på tv og bare koste med hverandre med masse digg mat. Jeg kjente at mobilen min vibrerte og så på skjermen. ??mamma?? stod det. Akkurat nå ville jeg ikke krangle med henne så jeg lot være å ta den. «Nei, men skal vi se film da?» spurte Justin meg. «Ja, skal bare på do først. Finn en film du.» sa jeg og reiste meg opp ifra sofaen. «Kyss da.» sa Justin og furtet med leppene sine. Jeg fniste før kysset han svakt på leppene og gikk inn på doen. 

 

«Funnet film?» spurte jeg han da jeg kom tilbake igjen. «Jepp, og det blir komedie.» sa han og smilte. Jeg satte meg ned i armkroken hans i en behagelig stilling og sånn satt vi under hele filmen uten å røre en eneste muskel. 

«Justin!» ropte Tyler. Jeg åpnet øynene mine og så at Justin lå ved siden av meg. «HVA!?» ropte han like irritert tilbake. «Du har uventet besøk.» hørte jeg Tyler rope.

 

- Sorry for kort del, men dere må kommentere, visst ikke blir d ikke noe gøyt å skrive lenger <3




Behind the truth del - 58

2 uker hadde gått og Justin og jeg hadde bare fått bedre og bedre kontakt. Vi koste på hverandre hele tiden og jeg kunne nok si at vi på en måte holdt på. Foreldrene mine hadde jeg snakket med. Jeg sa at jeg skulle til New York med en vennine av meg og være der i noen uker og at de måtte respektere det. De hadde først vært uenig med meg, men trossalt for at jeg var 18 år så sa de ja til slutt, men bare for noen uker. «Alison.» hørte jeg Justin si. Han satte seg ned ved siden av meg på sofaen og la armen sin rundt meg. «Vil du ut en tur?» spurte han. Jeg nikket og smilte svakt. Det var en stund siden jeg hadde vært ute. Og jeg trengte virkelig å puste inn litt frisk luft. «Skal bare skifte først. Vent 5 min.» sa jeg og kjappet meg opp på rommet for å skifte. 

 

«Klar?» spurte Justin meg da jeg kom ned trappen. Jeg nikket på hodet før jeg fulgte etter han ut i gangen og tok på meg skoene. «Det er nemlig et sted jeg gjerne vil ta deg med til.» sa Justin da vi satt i bilen. Jeg smilte stort og ble skikkelig ivrig da han sa det. I det siste hadde Justin vist meg skikkelig mange fine steder. Ikke ante jeg hvordan han visste om alle de fine stedene heller. «Hvem skulle tro Las Vegas hadde så mange fine steder da?» flirte jeg. Jeg flirte han også og begynte å kjøre.

 

 

«Vi er framme.» hørte jeg Justin si. Han dultet borti armen min og jeg åpnet øynene mine sakte. «Det er ikke langt å gå. Kom igjen.» sa han og åpnet døren for meg. Jeg strakk på meg før jeg gikk ut og gjespet. «Det er solnedgang nå.» sa jeg og pekte på solen som var på vei ned. «Jeg vet.» sa Justin og ga meg et fint smil. Han tok tak i hånden min og dro meg med seg opp en liten bakke. «Justin, det er nydelig.» sa jeg og gispet. Dette var definitivt det fineste stedet jeg noen gang hadde sett. Jeg hadde sett på mange bilder hvor det var fine steder, men dette slo nok ingen. Hvordan klarte Justin å finne så mange fine steder, var det som gikk gjennom hodet mitt. «Er det fint?» hørte jeg han spørre. «Fint? Tuller du!? Det er helt nydelig, Justin.» sa jeg og var fortsatt helt målløs. Vi stod der en stund og bare så på solen gå ned før Justin tok tak i begge hendene mine og snudde meg mot han. «Men det var en grunn for at jeg tok deg med hit.» sa han. Det ble stille i noen sekunder før han begynte å snakke igjen. «Jeg lurte på om?» begynte han rolig. Det hørtes ut som om at han slet med det han skulle si. Han så veldig nervøs ut og jeg kunne kjenne at hendene hans skalv. «Om du ville..» Justin stoppet opp og svelgte hardt. «Bli jenten min.» sa han og jeg kjente at hendene hans også var begynt å bli litt svette. Jeg ga han et stort smil før jeg ropte ut et høyt ??ja??. «Seriøst!?» nærmest ropte Justin ut av glede. Jeg nikket og ga han en stor klem. «Ja, jeg vil bli jenten din.» sa jeg da jeg trakk meg vekk fra klemmen. Justin ga meg et stort og lettet smil før han klemte meg hardt. Og sånn stod vi i flere minutter før solen gikk helt ned.

- Unnskyld for ingen deler på 2 dager, men har hatt sinnsykt mye å gjøre på. Har måttet øve til en dum naturfagsprøve og i hele igår så satt jeg med boken forran meg i hele dag, helt til jeg gikk og la meg. Men nå er prøven unnagjort og slik som jeg vet så er det ikke noen prøver før om 2 uker ((: Så skal nok få postet deler hver dag <3



Behind the truth del - 57

Jeg våknet dagen etter ved at noen hoppet i sengen min. Sakte åpnet jeg øynene mine og rett forran meg lå Justin. Jeg kvapp og Justin begynte å le. «Opp og stå. I dag skal du lage frokost.» sa han og gliste. «Hah, kommer aldri til å skje.» lo jeg. «Ikke?» sa Justin med en lur stemme og jeg var ganske så sikker på at han pønsket på et eller annet i hodet sitt akkurat nå. «Nope. Gå ut så eg får sovet mer.» sa jeg og dyttet han vekk. «Ikke?» sa han igjen med den samme luren stemmen sin. «Gå uuuut.» nølte jeg og tok dynen over meg igjen. «Javel.» sa Justin og plutselig ble det helt stille. Idet jeg åpnet øynene mine så hoppet Justin over meg og tok vekk dynen før han begynte å kile meg. «Stoooopp!» ropte jeg imens jeg holdt på å bli kvelt av min egen latter. Justin hørte ikke på meg og bare fortsatte med å kile meg overalt. Jeg var skikkelig kilen og taklet bare ikke at noen kilte meg på den måten som Justin gjorde akkurat nå. «Huuuh, eg får ikke puste.» lo jeg. «Skal du lage frokost nå?» spurte Justin meg med en leken stemme. «Hahahhaha, jaaah!» lo jeg. Justin stoppet opp og gikk av meg. Jeg tok hånden min opp mot kinnene mine og tørket av tårene jeg hadde fått av latterkrampen. «Skal bare på badet først.» sa jeg og gikk ut av sengen min. Justin kremtet og jeg snudde meg. Han tok fingeren mot kinnet sitt og gliste. Jeg lo og bøyde meg ned for å kysse han på kinnet, men istedet kysset han meg mykt og raskt på leppene. «Ops.» sa han uskyldig og smilte stolt. Jeg ga han et skarpt blikk før jeg gikk inn på badet og ordnet på meg.

 

Da jeg kom ned igjen på kjøkkenet var det ingen å se. Jeg begynte å steke egg imens jeg tok brød oppe i brødristeren. Plutselig kjente jeg et par armer rundt midjen min. «Mmm, det lukter godt.» sa Justin med en hes og sexy stemme. Jeg kjennte kriblingene i magen og sommerfuglene fløy vilt i meg. Jeg fniste sjenert før jeg snudde meg mot han. Han lente seg sakte mot meg og presset meg svakt inntil kjøkkenbenken. Han kysset meg ømt og lidenskapelig på leppene mine. Jeg kysset med og tenkte på hvor heldig jeg var. Justin ga tegn til at tungen hans ville inn og jeg åpnet munnen min på vidt.

Vi stod sånn i samme stilling og klinte en stund før det begynte å lukte litt brent. Jeg trakk meg raskt fra kysset og snudde meg. Egget og brødskivene var blitt helt svarte og jeg visste ikke om jeg ville le eller gråte. Hvordan gikk det an å være så dum? Jeg gispet og så forskrekket på Justin som så ut til å le seg ihjel. «Det er ikke morsomt!» sa jeg surt. Jeg skrudde av stekepannen og kastet all maten i bosset før jeg tok ut noen nye egg. «Nå må jeg lage alt på nytt bare pga. deg.» sa jeg med en sutrende stemme. «Åååå, stakkars deg. Vil Alison ha et kyss kanskje?» flirte Justin. Han ga meg et kjapt kyss på leppene og klasket meg svakt på rumpen. «Skal ikke forstyrre prinsessen min mer.» sa han og gikk ut. Heldigvis hadde Justin gått ut, for visst ikke så hadde han nok sett hvor rød i ansiktet jeg var nå. Det at han kalte meg prinsessen hans fikk meg til å bare like han enda mer. Jeg elsket at han kalte meg for det. Babe, jenta si, prinsessen sin. Jeg følte meg virkelig spessiel da han kalte meg det. Men spessiell på en annerledes måte. Aldri hadde jeg følt meg så spessiel som på denne måten før. At jeg hadde Justin i livet mitt lyste virkelig opp dagen.

 

- Ny del når det har komt noen kommentarer. Føler det blir litt kjedelig å poste deler som ingen leser. Så gi en lyd om du leser ((: Vet jeg har mistet mange av leserne mine pga den lange pausen, menmen





Behind the truth del - 56

«Hallo?» sa jeg veldig lavt. «Når kommer du hjem?» hørte jeg henne spørre. «Jeg vet ikke har jeg jo sagt. Jeg snakket nå nettopp med deg isted, hva er det du vil?» spurte jeg litt irritert. «Vi liker ikke at du er borte fra oss så lenge skjønner du.» sa hun. «Jeg har bare vært hos vennen min i 2 dager! Hun trenger meg har jeg jo sagt. Jeg må være der for henne, jeg kan ikke hele tiden være med deg og pappa.» sa jeg lettere irritert denne gangen. Det var som om at de behandlet meg som en 10-åring. Jeg hadde snakket med dem om dette, men de gjorde aldri som jeg sa. Uansett hvor mange ganger jeg ber dem om å roe seg ned og behandle meg som normale foreldre gjør med 18-åringer, så hører de aldri etter. De sier et lite ?ja? der og da, men alt blir tilbake igjen til normalen en time senere. «Greit, men du må komme hjem til fredag.» sa hun. «Hvilken dag er det i dag?» spurte jeg. «Mandag.» sa hun. «Ja, ok. Hade jeg må gå nå!» sa jeg og la på.

 

Jeg gikk ned til kjelleren og inn på filmrommet før jeg hoppet i den hvite sofaen. Filmen hadde ikke startet enda og det var heller ingen her nede, la jeg merke til nå. Jeg så meg rundt flere ganger, men det var ingen å se. «Justin!? Tyler!?» ropte jeg. «Hvor var de blitt av da?» mumlet jeg for meg selv. Jeg reiste meg opp ifra sofaen og gikk ut ifra rommet. Det var helt mørkt her nede og det var ikke før jeg la merke til at det var ganske så skummelt her nede. Visst Justin og Tyler skulle kødde med meg nå, så skulle de virkelig få smake sin egen medisin. «Herregud, kom fram da gutter! Jeg gidder ikke dette her.» sa jeg irritert denne gangen. Så utrolig barnslig gjort. Jeg snudde meg og fram hoppet det to gutter og ropte mot meg. «Wow, jeg ble skikkelig skremt.» sa jeg med ironi i stemmen. «Verdt et forsøk da.» sa Tyler og dultet borti meg. «Greit, kom så skal vi se film nå.» sa Justin og gikk inn på tv rommet igjen. Vi satte oss ned alle tre og fulgte godt med på filmen. Eller untatt meg da. Jeg fulgte bare med på Justin. Der han satt og så helt perfekt ut. 

 

 

Midt under filmen snudde han hodet sitt mot meg og der avslørte han meg. Han gliste før han snudde seg igjen og så på filmen. Søren, jeg hadde blitt oppdaget ved å stirre på han. Jeg kjente rødheten som sakte men sikkert begynte å komme på kinnene mine og prøvde så godt som mulig å skjule det. Jeg var virkelig forelsket i Justin og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg bare la være og tenke så mye på det og heller glemme han? Det var jo ikke sånn at han likte meg tilbake heller. Jeg kjente en stor skuffelse spre seg gjennom kroppen min og ble plutselig veldig usikker på meg selv. Justin visste jo på en måte at jeg likte han, men jeg vet ikke helt om han skjønner hva jeg mener med ?liker liker?. Det var bare så vanskelig å forstå han. Og på fredag måtte jeg muligens hjem. Ikke visste jeg om det var trygt for meg å komme hjem heller, men visst ikke jeg kom meg hjem nå snart så ville mamma og pappa blitt skikkelig stresset. Jeg måtte snakke med Justin om det først. Filmen ble ferdig og Tyler hadde allerede sovnet på sofaen. «Tyler!» ropte Justin og kastet en pute på han. «Huh?» mumlet han trøtt og satt seg opp i sofaen. «Oh, hei. Jeg tror jeg går og legger meg, jeg. Er skikkelig trøtt.» sa han og gikk opp. «Alison, jeg må snakke med deg om noe.» sa Justin plutselig og jeg kjente at hjertet mitt stanset et lite øyeblikk. Nå var jeg veldig nysjerrig på hva det var han skulle si til meg. Skulle han si at han likte meg tilbake!? Eller skulle han si at jeg måtte glemme han for han aldri kom til å like meg? Eller kanskje? tankene mine ble avbrutt av Justin som kom bort til meg og satte seg ned ved siden av meg. «Jeg liker deg og.» sa han plutselig ut av det blå. Øynene mine ble store i det han sa det. Jeg kjente at jeg holdt på å sprekke av glede og lykke inne i meg. Jeg var så forelsket i Justin at jeg nesten ikke fikk puste da han sa at han likte meg tilbake. Det var som en drøm som jeg selv visste aldri kom til å bli sann, ble sann. Han smilte til meg og jeg gjengjeldte smilet. Ikke ante jeg hva jeg skulle si eller gjøre heller. «Skal vi gå opp og legge oss da eller?» spurte Justin etter en stund med stillhet. «Ehm, ja. Men det er først noe jeg må spørre deg om.» sa jeg. Justin ga tegn til at eg skulle fortsette og jeg pustet tungt ut. «Mamma ringte isted. Hun og pappa er veldig bekymret og vil at jeg skal komme hjem på fredag. Men er det trygt for meg?» spurte jeg. Justin ristet på hodet. «Jeg skjønner at du gjerne vil treffe foreldrene dine igjen, men vi må nok vente til det hele er over.» sa Justin. Jeg nikket forståelsesfult og vi gikk sammen opp på rommet og la oss i hvert vårt rom og seng. 





Oisann!

Heei! Beklager virkelig mye for at eg har tatt en så lang pause uten å si ifra om noe som helst. Ser at jeg har mistet alle leserne mine nå, men håper i hvertfall at dere snart kommer tilbake )): Er utrolig lei meg for ingen oppdateringer på sinnsykt lenge, men dere skal vite at jeg er tilbake igjen nå (: Jeg er endelig blitt ferdig med behind the truth historien så nå gjelds det bare å poste delene her på bloggen.

Og neste gang så lover jeg å si ifra om jeg tar en pause. Er virkelig lei meg<33

Dere skal få 3 nye deler ikveld <3




Behind the truth del - 55

«Vanessa.» sa jeg og smilte skjevt til han. Han nikket før han bevegde seg inn mot rommet. Han slengte seg ned i sengen rett ved siden av meg og gjespet høyt. Jeg satt der og så på det perfekte ansiktet hans imens han hadde lukkede øyner. «Hva skal vi gjøre idag da?» spurte han plutselig og åpnet øynene sine. Han snudde hodet sitt mot meg opp så opp på meg. «Vet ikke. Hva er det å gjøre her i Las Vegas da?» spurte jeg han. «Hmmm, du trenger jo klær.» hørte jeg han si. «Vil du virkelig gå på shopping med meg?» spurte jeg overrasket. «Ja, hvorfor ikke?» spurte han og reiste seg opp. «Vær klar om 15 minutter.» sa han og gikk inn på badet. Jeg gikk bort til stolen hvor jeg hadde lagt klærene mine ifra igår og tok det på meg. Jeg børstet håret mitt og tok opp sminkemappen min. Jeg tok på litt concealer og maskara før jeg lukket igjen sminkemappen og kastet den ned i vesken min igjen. Jeg gikk ned i stuen og så Justin sitte der og så på et program på tv-en. Han snudde seg da han hørte meg gå ned trappene og smilte. «Klar?» spurte han. «Klar.» sa jeg og vi gikk sammen ut i gangen for å ta på skoene. Deretter satt vi oss inn i bilen til Justin og Tyler før vi kjørte avgårde. «Er et lite stykke til nærmeste kjøpesenter, men håper det går greit?» spurte Justin. «Jada.» sa jeg og smilte til han. Justin parkerte bilen sin utenfor kjøpesenteret og vi gikk sammen inn. «Hvilke butikker kjøper du klær ifra?» spurte han meg. «Forever 21!» ropte jeg glad idet jeg så den. Jeg nærmest løp inn der og fant meg masse klær på knappe 10 minutter. «Jeg tror det er nok nå.» sa jeg og så ned på haugen med klærene som Justin hjalp meg med å bære. Jeg nikket og fulgte etter han bort til kassen. Jeg betalte for det og vi gikk videre til de neste butikkene og bare kikket litt rundt. 



Vi satt nå i bilen etter 2 timerstid med shopping fra min side og tortur for Justin. «Jeg skal vise deg et sted.» sa Justin før han tok en brå sving. Motsatt retning av der vi egentlig skulle for å kunne komme oss hjem. «Ok.» sa jeg glad. Vi kjørte en stund før jeg la merke til at vi befant oss ved en tom plass. Rundt oss var det masse grønt gress og blomster. Justin parkerte bilen før han gikk ut. Jeg fulgte like etter og vi brukte noen minutter på å gå opp en slags bakke. Jeg gispet da jeg nådde toppen og så utover den utrolig fine utsikten. «Wow.» mumlet jeg i sjokk. «Fint?» spurte Justin. «VELDIG.» sa jeg helt i hundre. Vi satte oss ned på gresset og bare nøt utsikten uten å si et eneste ord. «Hvorfor tok dere meg med til Las Vegas egentlig?» spurte jeg forsiktig. Jeg visste ikke om det var så lurt av meg å stille det spørsmålet eller ikke. Men det var noe jeg hadde lurt på de siste dagene og jeg bare tok den sjansen nå. Ikke visste jeg om han ville svare meg heller om han kom til å være ærlig med meg. Men det var verdt et forsøk. Jeg kunne høre Justin puste tungt ut. «Du må ikke si det visst du ikke vil altså.» sa jeg. Det ble stille en stund før Justin åpnet munnen sin.

«Sjefen min. Han har komt i trøbbel i det siste og det har også gått utover oss andre som jobber for han. En som heter Rodrick er ute etter oss og noen av hans menn kom til huset vårt igår og prøvde å drepe oss.» sa Justin og jeg fikk store øyner. Var det derfor de var så stresset? «Du vet det kanskje ikke, eller jo kanskje litt. Men jeg er ikke en normal 20-åring.» sa han. You dont say, tenkte jeg. Jeg visste at det var noe spessielt ved Justin første gang jeg så han. Og jeg visste definitivt at han var en badboy, men det var også derfor jeg ble så tiltrukket av han. Han var annerledes. Jeg likte annerledes. «Jeg vet. Du er ikke som alle de andre. Du er annerledes.» sa jeg og smilte til han. Justin rynket sammen brynene sine og så rart på meg. «Hvorfor liker du meg da. Visst du vet at jeg ikke er noe bra. At jeg ikke er som alle de andre guttene.» spurte Justin. «Fordi jeg liker annerledes.» sa jeg fort. Jeg nølte ikke med å svare, fordi jeg hadde alle svarene. Jeg visste nå hvorfor jeg likte Justin så godt. Han var annerledes og han skilte seg ut. Jeg likte at han hadde sin egen personlighet. Sin egen stil, sin egen livsstil. Jeg likte han for den han var. Jeg kunne se et lite smil som dannet seg rundt leppene til Justin og jeg kunne ikke la være å smile tilbake. Han tok tak i hånden min og holdt den veldig godt. Jeg visste ikke hva han holdt på med, men en ting var sikkert. Jeg følte meg veldig trygg nå. Vi reiste oss opp etter en stund og gikk tilbake igjen til bilen. 

 

«Alison!» ropte Justin på meg. Jeg slengte igjen klesskape til Justin før jeg løp ned trappene. «Hva?» spurte jeg han. «Blir du med på å se film med meg og Tyler?» spurte han. Jeg kjente at mobilen vibrerte i lommen og jeg tok den opp. ?mamma? stod det på skjermen. «Jaja, bare gå ned dere, jeg kommer straks.» sa jeg. Justin nikket før han gikk ned.

 

- mer? Som sagt så hadde jeg en travel uke, så derfor har jeg ikke postet deler på noen dager, men nå er jeg tilbake igjen (;




Behind the truth del - 54

«Vi har vært og kjøpt mat.» sa Justin og tok opp 2 poser. «Oh, hva har dere kjøpt?» spurte jeg ivrig og nærmest løp mot Justin og tok tak i posene. Jeg virket kanskje som et lite barn nå som lurte på hva slags leketøy de hadde fått elns, men jeg var skrubbsulten og jeg kunne ikke noe for det. «NAM!» ropte jeg ut idet jeg åpnet boksen med kinamat. Det luktet himmelsk. Vi satte oss ned på sofaen i den fine stuen og begynte å spise imens vi så på et eller annet program på tv-en som jeg egentlig ikke skjønte så veldig mye av.

 



«Jeg går opp jeg.» sa jeg da jeg var ferdig med maten min. «Ok.» kunne jeg høre Justin mumle. Tyler derimot var helt oppslukt i tv-en. Jeg gikk opp på rommet til Justin og tok opp mobilen min som lå i vesken. Jeg hadde fått 2 ubesvarte anrop ifra Vanessa. Jeg ringte fort tilbake i og med at jeg ikke hadde annet å gjøre på. Og jeg kjente at jeg savnet henne ekstra mye nå som jeg visste at vi var 7 timer unna hverandre.

«Hei!» ropte jeg glad inn i mobilen da jeg hørte at han svarte. «Hei Alison!» ropte hun minst like glad tilbake. «Hvordan går det med deg i Barcelona?» spurte jeg henne. «Det går helt fint. Hva med deg da? Hvordan går det der i Los Angeles?» spurte hun. «Jeg er i Las Vegas.» sa jeg. Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg måtte bare fortelle at jeg var i Las Vegas til Van. Det var ikke akkurat sånn at hun kom til å si det til foreldrene mine heller. «HVA!?» hørte jeg henne rope. «EHehe.» nølte jeg. «Hva gjør du der?!» «Jeg er her med?..» begynte jeg, men ante ikke hva jeg skulle si. Skulle jeg si at jeg var her med Justin? Vanessa hadde trossalt sett hvordan Justin behandlet jenter. I hvertfall hvordan Kine hadde blitt behandlet. «En venn.» avsluttet jeg. «En venn sier du?» hørte jeg den sleipe stemmen til Vanessa si. «Ja, en venn.» sa jeg kort. «Hva slags venn da?» spurte hun. «Bare en venn. En hemmelig venn.» sa jeg. «Alison! Du gjør meg så nysjerrig! Er det en gutt?» spurte hun. «Njaaa, kanskje.» sa jeg og gliste. Jeg visste at Vanessa var en nysjerrigper og jeg var ganske sikker på at hun kom til å rive av seg håret om ikke jeg fortalte henne det. Men jeg hadde heller ikke planer om å fortelle at jeg var her med Justin. «Jeg må gå nå. Vi snakkes.» sa jeg og la fort på. «Hvem snakket du med?» hørte jeg noen plutselig si, så jeg kvapp. Jeg snudde meg og så Justin stå lent inntil den hvite dørkarmen. 

 

- Har masse lekser som må gjøres og en prøve som jeg må øve til fredag, så derfor ble/blir det ikke så mange deler denne uken, beklager <3




Behind the truth del - 53

Jeg våknet av den sterke solen som skinte inn på soverommet til Justin. Jeg gjespet før jeg satte meg opp i sengen og strakk på meg. Jeg så bort over på madrassen og der var det ingen Justin å se. Sumlende reiste jeg meg opp ifra sengen og trippet inn på badet. Jeg fant tannbørsten og begynte med å pusse tennene siden ånden min luktet helt forferdelig. Jeg ville at munnen min hele tiden skulle lukte mint sånn som Justin sin. Jeg vasket meg på ansiktet og tok håret opp i en løs dott før jeg gikk ned trappen og bort til kjøkkenet. Merkelig nok så var det ingen å se og det var helt stille i huset. Hvor var Justin og ikke minst Tyler som jeg ikke hadde sett helt siden vi ankom dette huset igår?

«Hallo?» ropte jeg ut, men ingen svarte. Jeg trakk på skuldrene før jeg åpnet kjøleskapet for å finne meg noe mat. Det var rett og slett ingenting å finne i kjøleskapet enn en skikkelig brun banan. Jeg var skrubbsulten og jeg ante ikke hvor guttene var blitt av. Jeg tok et glass med vann og drakk det opp før jeg gikk opp på rommet til Justin igjen. Jeg så ned i vesken min og fant fram mobilen min. Oisann! Jeg hadde fått 11 ubesvarte anrop fra mamma og 5 anrop ifra pappa. De må ha vært bekymret for meg, og jeg fikk allerede dårlig samvittighet av at jeg ikke hadde fortalt dem noe eller gitt noe form for beskjed om at jeg var trygg. Jeg trykket på meldinger og merket at jeg hadde fått en haug med meldinger ifra både mamma og pappa. Tenk hvor bekymret de måtte ha vært da jeg ikke kom hjem igår kveld.

 

 

Jeg svelgte hardt da jeg så alle meldingene jeg hadde fått ifra mamma. Jeg sendte raskt tilbake en melding da jeg leste at de hadde ringt politiet. «Jeg er ok. Jeg var og besøkte enn venn igår til kvelden og var så trøtt at jeg sovnet. Beklager kjempe mye for all den bekymringen og kaoset jeg muligens har startet. Men jeg er ok. Jeg skal bli hos vennen min i et par dager til. Hun trenger meg.» skrev jeg og sendte den til mamma. Like etter at jeg hadde sendt meldingen så ringte mamma meg. «Hei.» sa jeg. «ALISON!! Vi har vært så bekymret for deg!!» kunne jeg høre mamma sin stemme si.

«Jeg beklager. Jeg skulle egentlig hjem igår men også sovna meg og vennina mi på sofaen også glemte vi helt tiden. Jeg våknet nå nettopp og så meldingene deres.» sa jeg. «Vi trodde det hadde skjedd deg noe. Du dro uten å si noe på morningen også kom du ikke hjem.» sa hun fortsatt litt bekymret. «Men det går fint med meg nå, mamma.» sa jeg oppgitt. «Ja, det er bra. Du sa du skulle bli hos venninnen din i et par dager?» hørte jeg henne spørre om. «Ehm, ja. Hun trenger meg nå. Hun har litt problemer med familien og sånt.» løy jeg. «Oja, ok. Men har du alt av klær og sånt som du trenger da?» spurte hun. «Ehm, ja.» sa jeg og smilte skjevt. Jeg var glad mamma ikke var en sånn nysjerrig mor som lurte på hva som hadde skjedd osv. Tro meg. Sånne mødre hadde jeg hørt mye av. «Men jeg må gå nå.» sa jeg. «Ok. Jeg sier ifra til pappa at alt er greit med deg. Men når kommer du hjem da?» spurte mamma. «Eh, jeg vet ikke helt. Jeg ringer deg tilbake. Hade, hils til pappa.» sa jeg før jeg la på. Idet jeg la mobilen min ned i vesken min igjen så hørte jeg en ytterdør som ble lukket igjen.

Jeg reiste meg opp ifra gulvet som jeg satt i helt ubevisst og gikk ned trappene. «Der er dere. Hvor har dere vært?» spurte jeg idet jeg så Justin og Tyler komme gående inn i stuen.




Behind the truth del - 52

Så stor smerte hadde jeg aldri opplevd før og det føltes ut som om at jeg holdt på å svime av i det ene øyeblikket. «Alison?» hørte jeg Justin sin bekymrende stemme. Jeg stønnet irritert og støttet meg inntil vasken for å prøve å reise meg opp. Jeg var irritert over hvor klumsete jeg til tider kunne være. Og det måtte jo være maks flaut om Justin hadde planer om å komme inn i dette øyeblikket. Det var trossalt ikke noe lås på den døren.

«Går det bra med deg? Hva skjedde?» hørte jeg Justin spørre. «Jaja, det gikk fint. Jeg sklei.» svarte jeg han. Jeg støttet meg inntil vasken imens jeg stod halvveis oppreist. Jeg åpnet skapet for å finne et håndkle, men det var ingen. «Justin, hvor er håndklene?» spurte jeg. Jeg hørte litt rasling en stund utenfor døren, men ante ikke hva som foregikk. «I skapet.» sa han og jeg bare himlet med øynene. Det var jo ingen håndkleer her!! «Det er ingen.» sa jeg lettere irritert denne gangen. Jeg stod her helt naken og frøs imens jeg var skadet. Dette var virkelig ubehagelig. «Ok, vent litt. Jeg kan hente et ifra badet nede.» hørte jeg Justin si og deretter noen fottrinn som ble lavere og lavere.

 

Jeg ventet i et par minutter før det banket på døren. «Jeg legger håndkleet her ute.» hørte jeg Justin si og deretter kunne jeg høre han gå sin vei. Jeg åpnet døren sakte og forsikret meg om at det ikke var noen her, før jeg plukket opp det hvite håndkleet som lå på gulvet. Jeg lukket døren igjen etter meg og surret håndkleet rundt meg. Jeg så ned på gulvet og merket at det var en stor dam der. Uff, jeg måtte virkelig tørke opp i det der. Jeg plukket opp stringen min som lå i haugen med alle de andre klærene ved vasken og så uheldig som jeg er så falt shortsen min rett ned i dammen. Hvor klumsete gikk det an å bli!? Jeg stønnet irritert før jeg plukket opp shortsen. Vannet dryppet nedover og hele shortsen var kliss våt. Det eneste plagget jeg virkelig trengte. Kunne ikke strømpebuksen heller bli våt? Jeg tok på stringen og den hvite t-skjorten som Justin hadde gitt meg. Heldigvis dekket det rumpen min, så jeg ikke gikk gående rundt med rumpen stikkende ut. Jeg børstet håret mitt med fingrene mine før jeg plukket opp alle klærene og gikk ut av badet. Jeg så meg rundt og banket på døren til soverommet til Justin før jeg åpnet det. Jeg så Justin sitte på sengen sin i bar overkropp imens han holdt på med mobilen og han så smashing ut!! «Eh.Hei.» mumlet jeg. Justin tok hodet sitt opp og så på meg.

«Oh, er du ferdig?» spurte han og smilte




«Jepp. Hvor skal jeg sove?» spurte jeg. «Her, sammen med meg. Visst det er greit?» spurte han. «Eh, jada.» mumlet jeg usikkert. Jeg gikk lenger inn i det fine og koselige rommet hans og la ifra meg toppen, strømpebuksen og skjerfet på en stol han hadde der inne. «Da går jeg inn på badet. Vesken og jakken din ligger der borte. Du kan egentlig bare sove nå visst du vil. Jeg tar madrassen.» sa han og pekte på de forskjellige tingene imens han snakket. «Oki.» sa jeg og smilte. Justin gikk ut av rommet og inn på badet imens jeg ble ståene der. Jeg gikk bort til vesken min og tok opp børsten som jeg alltid hadde med i nødstilfeller. Jeg børstet håret mitt bedre denne gangen. Jeg likte alltid å sove med løst hår. Jeg krøp opp i den deilige sengen til Justin og la meg godt til rette der. Jeg kjente frysningene nedover kroppen min. Puten luktet Justin og jeg sovnet med et smil rundt om leppene mine.

- mer?



Behind the truth del - 51

Jeg gjespet høyt idet rulleteksten kom opp på tv-skjermen. Jeg og Justin hadde sittet her og sett på filmer i flere timer og jeg merket at jeg var dautrøtt. «Er du trøtt?» hørte jeg Justin spørre. Jeg nikket på hodet og snudde meg mot han. Han satt der i en grå joggebukse og en svart hettegenser. Håret hans lå perfekt nedover, ante han egentlig hvor kjekk han var der han satt? Jeg satt der en stund og så på han mens jeg beundret han. «Jorden kaller.» hørte jeg Justin si og jeg våknet opp ifra transen min. «Eh, hm?» mumlet jeg. Justin begynte å le og jeg kjente at kinnene mine begynte å bli røde. «Du er så søt.» hørte jeg Justin si. Jeg rødmet bare enda mer da jeg hørte han si det, og jeg vet ikke om det gikk an å bli rødere enn det jeg allerede var.

«Skal vi legge oss da?» spurte Justin og jeg nikket. Vi begge reiste oss ifra den myke sofaen. Justin skrudde av tv-en og tok opp matbrettet. Vi gikk opp trappene og befant oss nå i det store, fine kjøkkenet hans.




Justin tok skålene og glassene i oppvaskmaskinen imens jeg stod der og så meg rundt omkring på kjøkkenet. Det var utrolig fint her. Huset var ikke kjempe stort, men det var luksuriøst og koselig dekorert. «Er dette huset ditt?» spurte jeg idet han var ferdig med oppvasken. Justin ristet på hodet og begynte å gå bortover trappene som førte til etasjen over. «Jeg låner den av en kompis. Vi er nødt til å være her i et par dager også må jeg finne en måte på å?» han stoppet midt opp i setningen og det ble helt stille. «Jeg låner den av en kompis.» gjentok han og gikk opp trappene. Jeg fulgte like etter, ganske så forvirret. Hvorfor bare avbrøt han setningen? Jeg hadde så lyst til å vite hva det var han hadde å si. «Det ligger noen ekstra tannbørster under vasken der. Håndkle finner du i det skapet.» sa Justin og pekte omkring på badet. «Noe mer du trenger?» spurte Justin og så på meg. «Ehm, du har tilfeldigvis ikke noe behagelig som jeg kunne hatt på meg for å sove i, vel?» spurte jeg han. Jeg hadde trossalt på meg høye heler. En shorts, strømpebukser og en ikke så behagelig topp. «Jo, sikkert.» sa han og forsvant inn på et annet rom. Jeg stod der igjen inne på  badet og så på alle de fine dekorasjonene. Alt sammen i dette huset var utrolig fint og jeg bare ELSKET alt sammen. Justin kom tilbake igjen med en hvit t-skjorte i hånden sin. «Takk.» sa jeg og smilte skjevt til han. «Men da skal du få ordnet deg imens jeg venter på deg utenfor.» sa Justin og jeg nikket. Jeg lukket døren igjen etter han og startet med å steppe inn i dusjen. Jeg tok håret opp i en dott, siden jeg ikke hadde planer om å vaske det så sent. Jeg tok såpe på meg og lot vannet renne nedover kroppen min. Jeg skrudde av vannet og steppet ut av dusjen. Idet jeg tok ene foten min ut så sklei jeg på gulvet og falt. Det hele endte opp med et brak og jeg slo hodet mitt i det harde baderomsgulvet.

 

- meree?




bestemt meeg!

Heihei. Da har jeg bestemt meg! Jeg sletter 'i love you' historien. Jeg skal begynne å legge ut nye deler av 'behind the truth'!

Selv om det ikke var mange som kommenterte og sa hvilke av historiene de ville lese, så har jeg greid å bestemme meg på de 5 kommentarene (: Og det ble da 'behind the truth' Sorry, alt dette kaoset osv, menmen!!

Jeg sletter da altså 'i love you' historien :D 

Ny del kommer om et par minutter!




Heeeejooo! (Viktig at dere leser alt selv om det er litt mye tekst)

Hei alle fine lesere! Elsker dere over alt på jord! Har en del lesere, men merker at kommentarfeltet virker ganske så tomt. Alt dere kommenterer er 'mer' og for å være helt ærlig. Det motiverer meg ikke så veldig mye ): Jeg mener ikke at dere skal ha utfyllende kommentarer hele tiden. Men noen ganger iblant hadde virkelig gjort meg mye mer motivert <3 Elsker dere alle og håper virkelig at dere liker historiene jeg poster på bloggen selv om jeg egentlig aldri har greid å fullføre noen helt skikkelig. OG det er jeg veldig lei meg for!! 

 

Så tingen er: Jeg vet ikke om det var så lurt å begynne på ny historie nå imens jeg ikke fant 'Behind the truth' historien min. Det har seg sånn at jeg har da klart å slette word dokumtet hvor jeg hadde de fortsettede delene. Tror jeg hadde opptil del 80 eller noe sånt. Og nå har jeg greid å slette de word dokumentet! Dere aner ikke hvor frustrert og irritert jeg ble da jeg fant ut av det! Ganske sikker på at jeg holdt på å kaste maccen på gulvet, eheheh! Men ja! Jeg har begynt å skrive fra del 50 til 80 på nytt da.... Siden jeg husker en del, men alt blir liksom ikke som jeg hadde planlagt... Det har komt nye planer inni mellom imens jeg har skrevet den på nytt osv. Så ideen med å starte på ny historie var kanskje ikke så lurt?   Planen var jo at 'i love you' skulle være en kort og enkel historie, men det har ikke funket så bra. Når jeg tenker meg om så skulle jeg kanskje bare ha skrevet imagines som forhånds greier. Jaja, gjort er gjort!! Nå er jo jeg på del 13 på 'i love you'. Så nå er det bare opp til DERE lesere! Vil dere at jeg skal fortsette med 'i love you' eller skal jeg gå tilbake igjen med å poste deler av 'Behind the truth'?

 

Og plis ikke si at jeg skal poste deler på begge historiene, for det går nok ikke. Det blir rett og slett for mye stress for meg og ganske så mye kaos. Jeg liker helst å bare holde på med EN historie om gangen (: Blir ikke nye deler før jeg får meningen deres så her gjelder det å si deres mening! (;

- Watchaa think?




HEIHEI!

Hei folkens! Som dere ser så har det jo ikke blitt postet nye deler en stund nå. Grunnen er at jeg har begynt på skolen igjen og jeg føler at jeg ikke klarer å prioritere tid til skrivingen. MEN! Nå har det seg sånn at jeg føler at jeg har klart å prioritere litt tid her og der. Det tar en stund før jeg kommer tilbake igjen til nye rutiner osv, men jeg har vel klart det? Det var bare et problem da jeg skulle poste en ny del av Behind the truth.... Jeg har altså skrevet ferdig historien på WORD, men nå har jeg letet i hele igår og jeg fant det bare ikke. Jeg vet ikke hvor den kan ha blitt av, om den har blitt automatisk slettet eller om jeg har lagret den et helt annet sted enn jeg trodde jeg hadde. Det var jo ganske lenge siden jeg hadde gått inn på det word dokumentet også da, siden jeg hadde noen utkaster av deler på bloggen.

Så jeg har bestemt meg for å starte på en ny historie. Dette er da altså bare en foreløpig historie inntil jeg finner tilbake igjen til Behind the truth historien.

Beklager VIRKELIG for at jeg bare starter på nye historier hele tiden, men ja.... Er ganske så lei av selv, så jeg kan tenke meg at dere også e ganske lei av det også. Men slapp av, dettte er bare en forhåndshistorie imens jeg prøver å få funnet fram den andre historien!!

 

Håper dere tar tid og leser alt, vet det var litt mye på en gang, menmen! Første del av ny historie kommer idag...




Behind the truth del - 50

«Hva mener du?» spurte jeg redd. «Vi er 1 time unna byen Las Vegas.» sa Justin og jeg følte en slags lettelse spre seg i kroppen min. Men samtidig så ble jeg stresset og redd på samme tid. Jeg var lettet over at jeg fortsatt var i USA, men hvorfor var jeg i Las Vegas? Midt ute i en stor skog? «Hva gjør vi her?» spurte jeg. «Alison, det er vanskelig å foreklare dette for deg, men det er ikke trygt for deg visst du skal tilbake igjen til Los Angeles.» forklarte Justin. «Trygt? Hva mener du med at det ikke er trygt for meg?» spurte jeg. Jeg var veldig nysjerrig nå, men det så ikke ut som om at Justin ville fortelle noe som helst til meg. Det eneste han gjorde var å gjøre med mer nysjerrig av alle de korte svarene sine. «Jeg forteller det til deg i morgen.» sa Justin og jeg nikket. «Meeen. WOW! For et stort hus du har!» ropte jeg og så meg rundt igjen. Jeg kunne høre Justin flire smått og jeg snudde meg tilbake igjen til han. «Du er jo RIK!» sa jeg. Justin nikket svakt på hodet og smilte skjevt. «Men hvorfor banket du ihjel Kine da?» glapp det ut av meg. Jeg tok raskt hånden opp til munnen min da jeg skjønte hva jeg hadde sagt. Han skulle liksom ikke vite det?. Justin så rart på meg. «Hva?» «Ehheeh, Ikke noe. Bare tulla? Pfft, jeg kjenner ingen Kine jeg.. Hvem er kine?» sa jeg og lo falskt. Justin hevet det ene brynet sitt og så skeptisk på meg. «Du er SÅ dårlig til å lyve.» lo Justin. Jeg smilte svakt og trakk på skuldrene. «Nei, men kom igjen. Hva var det du mente med Kine?» spurte han og jeg sukket tungt. «Kine er en venn av meg. Hun har blåmerker overalt nå pga. deg.» mumlet jeg. Jeg kjente en form for at tårene begynte å komme bare ved tanken på Kine og Justin som hadde slått henne ihjel. Jeg hadde på en måte tilgitt Justin nå for alt han hadde gjort, men samtidig så klarte jeg ikke å få vekk tankene om Kine. Ja, Justin hadde gjort mye gale, men jeg hadde bare tilgitt han gang på gang. Han prøvde å voldta meg, jeg tilga han. Han var en stor idiot, jeg tilga han for det. Han stjal en motorsykkel til en uskyldig gutt, tilga han?. Men jeg visste ikke helt om jeg kunne glemme synet av stakkarslige Kine. «Hvem er Kine?» hørte jeg Justin spørre. Visste han serriøst ikke navnet på jenta han slo til døden eller!? Jeg kjente at jeg begynte å bli sint og sur på Justin av det. «MIN venn som DU slo ihjel.» sa jeg sint. «Alison. Jeg beklager.» hørte jeg Justin si. «Gråter du?» spurte Justin. Jeg så vekk ifra han og satte blikket mitt på det hvite tregulvet.

 Jeg kjente at noen satte seg ned ved siden av meg og lukten hans avslørte hvem det var. Justin tok armen sin rundt meg og tok hånden sin for å snu hodet mitt mot han. «Jeg visste ikke at det var vennen din. jeg beklager veldig mye.» sa Justin. «Ikke gråt.» mumlet han og tok tommelen sin under øynene mine for å tørke vekk de få tårene mine. Jeg smilte skjevt til han som tegn på at det gikk fint og skjev vekk tankene om Kine. «Vil du se en film?» spurte Justin og jeg nikket på hodet. «Ok, bare gå til kinorommet. Jeg skal finne noe snacks.» sa Justin og gikk bort til kjøkkenet. «Mhm, og hvor er kinorommet da?» spurte jeg og fulgte etter Justin inn på kjøkkenet. «Ned trappen.» sa Justin og jeg nikket. «Ok.» mumlet jeg og gikk ut av kjøkkenet og fant trappen som gikk ned. Jeg slengte meg ned på den hvite skinnsoafen som var drit myk. Jeg rullet meg fram og tilbake og kjente på det nydelige stoffet. Ved siden av meg var det noen puter og tepper og jeg tok tak i teppet før jeg trakk den over meg. Til og med teppet var drit mykt. Nesten for mykt. «ÅÅååh! Så mykt!» ropte jeg glad. Jeg hørte latter, så jeg snudde meg mot døren og der stod Justin med et matbrett i hånden. «Jeg ser du liker teppet?» flirte Justin og satte ned brettet på bordet. Det var godteri, popcorn og pepsi max. Det jeg elsket å spise når jeg så på film! «Så, hvilken film vil du se?» spurte Justin og så på meg. «Samma for meg.» sa jeg og stappet i meg popkornet. Justin fniste smått før han fant fram en film fra den store hyllen sin av filmer.

- mer? Sorry for kjedelig del....




Behind the truth del - 49

Justin og Tyler kom ut igjen med noen bagger rundt skulderen sin og jeg ble fort lettet. De åpnet bagasjen og slengte inn baggene før de satte seg inn i bilen de også. Justin satte seg bak sammen med meg, noe jeg ble ganske så glad for. Jeg følte meg automatisk tryggere når han satt så nærme meg. «Hva er det som skjer?» spurte jeg redd. Tyler startet opp motoren på bilen og gasset på. Han kjørte dritfort ut av gaten og Justin snudde seg stadig for å se bak. «Hva gjør vi?» spurte jeg igjen. «Vi må komme oss vekk herifra, og det FORT.» sa Justin og så på meg. «Men? hvorfor?» spurte jeg bekymret. Hvor var det vi skulle nå? Hvorfor måtte vi dra så fort? Og hva var all den skrikingen? Det var så mange spørsmål jeg hadde, men så få svar jeg fikk. «Jeg forklarer det til deg senere, ok? Akkurat nå er det bare viktig at du er trygg.» sa Justin og det fikk meg automatisk til å smile. Awww, han ville at jeg skulle være trygg, noe så søtt! «Jeg ER trygg. Nå som du er her.» sa jeg og smilte til han. Justin så ganske så overrasket på meg, men smilte stort da han fikk med seg at jeg faktisk hadde sagt det. Sakte men sikkert kom leppene hans nærmere mine. Og mine nærmere hans. Til slutt traff de hverandre og vi kysset hverandre lidenskapelig. Jeg tenkte tilbake på vårt første kyss. Det var da jeg hadde løpt av gårde av anger. Også hadde jeg dukket opp ved huset hans igjen uten at jeg engang hadde visst det. Tanken fikk meg automatisk til å smile og det så ut som om at Justin også tenkte på det samme, for han smilte han også. Vi trakk oss fra hverandre og jeg satte meg nærmere Justin. «Det skal gå bra.» sa Justin plutselig. Jeg så opp på han og han ga meg et varmt smil. Jeg lente hodet mitt på skulderen hans og kjente armen hans over min skulder. Jeg smilte for meg selv før jeg lukket øynene mine og havnet i drømmeland.

«Alison.» hørte jeg noen hviske. Jeg åpnet øynene mine sakte og så meg rundt. Justin stod utenfor bilen med hodet inn og tok hånden sin fram. «Vi er framme.» sa han og smilte. Jeg tok av setebeltet og fulgte etter han ut av bilen. Jeg måpte stort idet jeg så hva som stod forran meg. «Hva i?» mumlet jeg i sjokk. Forran meg var det et gigantisk hus med basseng og greier.



Jeg så meg rundt og la merke til at det bare var skog rundt oss. Trær overalt og en liten skrukkete sti som maks har plass til en bil. Justin dro meg med seg opp trappene mot huset og jeg kunne rett og slett ikke tro mine egne øyner. Huset var mye finere enn mitt og det som sjokkerte meg mest av alt var jo at dette var Justin sitt? Eller..? Han hadde vel ikke stjålet et hus? Gikk det ann? Justin åpnet døren til huset og gikk inn. Sakte og rolig med øynene mine overalt for å få sett så mye så mulig av huset steppet jeg inn i gangen. Tyler kom gående inn bak oss med baggene og han lukket døren etter seg. Jeg tok av meg skoene sånn som Justin hadde gjort og fulgte han inn i stuen så det ut som om at det var. «Er huset ditt?» spurte jeg. «Ja, hva trodde du da? At jeg har stjålet det?» lo Justin. «Ehhheeh.» mumlet jeg. Jeg var fortsatt sjokkert over at Justin hadde et sånt hus. Hvor fikk han egentlig alle penene ifra? Og hvorfor bodde han i det lille huset i det fattige nabolaget, når han bare kunne kjøpe seg et mye finere og bedre hus som dette!? Justin satte seg ned i sofaen og det samme gjorde jeg, like forvirret som før. «Du har sikkert en del spørsmål nå. Som, hvor du er. Hvorfor dette huset er så stort i forhold til det andre?.» sa Justin og jeg nikket. «Hvor er vi?» spurte jeg og så på Justin. «Ikke i Los Angeles i hvertfall.» sa Justin og jeg fikk store øyner.
- Hvor tror du Alison er?




Spørsmålsrunde

Jaaa, da er det bare å stille spørsmål folkens! Vet mange lurer på en del ting angående den nåværende historien min, så det er bare å spørre også skal jeg svare så godt jeg kan :D







Behind the truth del - 48

«Da drar vi!» ropte mamma. Jeg gikk ned trappen og så foreldrene mine stå ved gangen og holdt på å ta på seg jakkene og skoene sine. «Hade.» sa jeg og ga de begge en klem. «Du får be en venninne over da.» sa mamma og smilte. «Ja, eller. Jeg skal kanskje til en venn senere.» sa jeg. Foreldrene mine nikket på hodet før de forsvant ut døren. Jeg gikk opp på rommet mitt igjen og tok på meg et enkel antrekk før jeg tok tak i bildet som lå ved kommoden min og la den ned i vesken min. Jeg så meg en siste gang i speilet før jeg gikk ned i gangen og tok på meg skoene. Jeg lukket døren etter meg og forsikret meg om at den var låst før jeg satte meg inn i bilen min og begynte å kjøre.




 

Jeg parkerte bilen min et lite stykke ifra huset til Justin før jeg luket døren og låste bilen min. Med bestemte skritt gikk jeg mot huset hans. Mens jeg gikk så jeg meg rundt i det utrygge nabolaget. Noen gjenger stod med røyk i hånden sin og jeg kunne se noen horer som gikk rundt i gatene. Jeg fortsatte bort til huset og banket på døren, siden de ikke hadde noe ringeklokke. Jeg ventet i et par sekunder, som føltes som minutter før døren endelig åpnet seg. Og der stod en ganske så overraskende Justin med en pistol i den ene hånden sin. Jeg fikk store øyner, men før jeg fikk reagert skikkelig så ble jeg dratt inn i huset. Justin lukket døren fort etter meg og begynte å låse alle låsene som var på døren. Han virket ganske så stresset og jeg lurte på hva som foregikk. «Hva er det som skjer?» spurte jeg. «Hva gjør du her!?» hviskeropte Justin både sint og overrasket. «Jeg ville bare?» begynte jeg, men visste ikke helt hva jeg skulle si. Hva var det jeg egentlig ville? «Alison?» hørte jeg en kjent stemme spørre. Jeg snudde meg og så Tyler stå der med en pistol i hånden sånn som Justin, bare at Tyler hadde på seg en skuddsikker vest også. «Hva gjør du her!?» spurte han. «Du kan ikke være her Alison, du må ga.» sa Justin. «Jeg? jeg..» mumlet jeg, men ikke greide jeg å fullføre setningen heller. «Gå nå.» sa Justin og jeg kjente et par tårer renne nedover kinnene mine. Jeg som kom hit for å uttrykke mine følelser for han. Også ba han meg om å gå!? Han var bare ikke verdt det. Hva var det jeg egentlig tenkte med? Hvorfor kom jeg hit i det hele tatt!? «Javel.» sa jeg gråtkvalt imens jeg lette etter bildet som lå i vesken min. «Værsågod.» sa jeg og kastet bildet som jeg hadde brukt hele dagen og natten på å fikse. «Plis, ikke gråt.» mumlet Justin. «Hvordan kan jeg la være da!? Her kommer jeg og prøver å utrykke mine følelser for deg, men også bare ber du meg om å gå!? Det er ikke lett å ikke la være å bli lei seg av det, for å si det sånn! DIN IDIOT!» skrek jeg opp i ansiktet hans. «Arrgh! Jeg er så dum!» ropte jeg sint. «Jeg mente det ikke på den måten, men det er ikke lurt for deg å være her.» sa Justin. «Jeg er bare bekymred for deg, okei? Jeg mente det ikke på den måten. Værsåsnill. Ikke gråt. Du fortjener virkelig ikke en gutt som får deg til å gråte hele tiden. Hvor er den blide og glade Alison jeg så for første gang?» spurte Justin. Jeg skulle akkurat til å svare han idet jeg hørte et stort smell. «Wææ! Hva var det!?» spurte jeg redd. «De har komt, vi må gå NÅ!» sa Justin og snudde seg mot Tyler. Tyler nikket på hodet og forsvant ut en dør. «Kom, du må bli med oss. Det er ikke trygt for deg å bli her.» sa Justin og dro meg med seg. Vi gikk ut samme dør som Tyler hadde gått. Utenfor så jeg en fancy bil, som sikkert var stjålet den også. «Fort, sett deg inn i bilen.» sa Justin. Jeg satte meg inn i bilen og kikket ut vinduet. Justin forsvant inn i huset igjen sammen med Tyler og jeg hørte noen smell igjen. Denne gangen hørte jeg også masse skriking. Hva var det som foregikk!? Var Justin skadet?

 

- Noen av dere hadde lyst på spm runde så jeg setter i gang i mitt neste innlegg (: Så er det noe dere lurer på om historien, bloggen osv så er det bare å spørre! Svarer på spørsmålene senere i dag eller i morgen (:




Behind the truth del - 47

«Neei. Eller jo. Hva gjør Alison her?» spurte Justin og pekte på meg. «Ja, nå kan du lure.» svarte Tyler kaldt. «Okeei.»

Etter maten reiste jeg meg opp og tok tallerkenen i oppvaskmaskinen. «Heey! Er ikke det min t-skjorte?» spurte Justin og jeg så bort på han. «Å, jo sikkert. Jeg bare lånte den for?» sa jeg, men ble fort avbrutt av Tyler. «Også??. Hun kan i det minste få låne en t-skjorte fra deg etter det du gjorde mot henne.» sa Tyler. «Ok, kan noen fortelle meg hva som skjer!?» spurte Justin utålmodig. Jeg ignorerte han bare og tok tak i klærene mine før jeg forsvant inn på badet. Jeg skiftet fort tilbake igjen til mine klær før jeg gikk ut igjen. Jeg gikk inn på rommet til Justin for å hente mobilen min som sikkert lå på nattbordet hans. Da jeg hadde tatt mobilen i vesken min så la jeg merke til de ødelagte bildene på gulvet. Jeg tok opp bildet som var blitt mest ødelagt og så på det. Det var et bilde av Justin og familien hans. Jeg puttet den fort ned i vesken min og gikk ut av rommet. «Her er t-skjorten din.» sa jeg stygt mot Justin og kastet den på han. Jeg slengte igjen døren etter meg før jeg ringte etter en taxi. 



 

Jeg satt nå inne på rommet mitt og prøvde å fikse bildet som jeg hadde plukket opp ifra Justin sitt rom. Jeg hadde gjort dette helt siden jeg kom hjem ifra Justin idag morges. Jeg var nok ikke kjempe flink med å reparere ødelagte bilder, men det var på en måte noe jeg hadde lært meg for et par år siden da jeg var interessert i det. «Alison!!» ropte mamma plutselig så jeg kvapp. Jeg ble ganske irritert over at hun alltid ropte på meg på den måten. Var det så vanskelig å gå opp på rommet mitt og banke rolig på og deretter snakke vanlig til meg!? «HVAAA!?» ropte jeg like høyt tilbake. «Kan jeg komme inn?» hørte jeg hun spørre. «Ehm, ja.» mumlet jeg før jeg fort tok vekk bildet og gjemte det under puten min. «Hva er det mamma?» spurte jeg og smilte stort. «I morgen skal jeg og faren din på en fest.» sa mamma. «Mhm..?» mumlet jeg. «Du klarer deg selv ikke sant?» spurte hun og så på meg. «Jada.» sa jeg og smilte til henne. «Ok, det er bra. Det begynner å bli ganske så sent, kanskje du burde legge deg nå?» spurte hun og så på meg. «Ja, skal det snart. Må bare fikse noe først.» sa jeg. «Ok, ikke bli oppe så sent da.» sa hun og jeg nikket. Hun lukket døren igjen og lot meg være i fred. Jeg tok opp puten min og fant bildet som lå der. «Det var snart ferdig, manglet bare litt fiks til også var den fin som ny. Jeg var egentlig ganske så stolt over meg selv akkurat nå. Jaja, fikk bare fikse resten i morgen, for nå var jeg stuptrøtt. Jeg la meg ned i sengen og sluknet fort.

 

- Dere får enda en del til idag visst dåre er flinke med å kommentere! (;



Behind the truth del - 46

«Det skjedde ikke noe med de. Det skjedde bare noe med Justin.» sa Tyler. Han slapp bildet og reiste seg opp igjen. «Hva mener du?» spurte jeg like nysjerrig. Arrgh, kunne han ikke bare fortelle meg det istedenfor å stå der og si setninger som jeg ikke skjønner et bær av.. «Han har i det minste en familie, det har ikke jeg.» mumlet Tyler. «Det var leit å høre.» sa jeg og tok hånden min på ryggen hans. «Men hva er det med Justin og familien hans da? De ser jo så lykkelige ut her på dette bildet.» sa jeg og plukket opp det samme bilde. Tyler sa ingenting, han bare nikket på hodet og smilte til meg. «Synd det er blitt ødelagt da. Jeg mener, skjekk disse ripene da. Bildet blir jo så uklart.» mumlet jeg og studerte bildet. «Alison. Det begynner å bli mørkt nå. Du kan sove i sengen til Justin i natt, jeg sover som regel i sovesofaen i stuen, så du får ta sengen.» sa Tyler. «Ehm?.» nølte jeg. «Du kan bare låne et t-skjorte og sove i den om det er litt ubehagelig å sove i de klærene du har på deg nå.» sa Tyler og så på antrekket mitt. Jeg nølte en liten stund før jeg sakte og usikkert nikket på hodet. «Slapp av. Han kommer ikke tilbake. Ikke før i morgen ihvertfall, så du kan bare slappe av.» sa Tyler. «Ok.» mumlet jeg til slutt. «God natt.» sa han før han lukket igjen døren til soverommet. Jeg åpnet det ene skapet og rotet litt gjennom klærene og fant en t-skjorte som jeg kunne sove i. Det var nok litt ubehagelig å sove i disse klærene jeg hadde på meg, ja. Jeg tok av meg alle klærene mine utenom trusen før jeg trakk den store t-skjorten over meg. Ermene på t-skjorten rakk med nesten til albuen min og den rakk litt under rumpen min. Jeg slukket lyset før jeg krøp opp på sengen og tok dynen godt over meg. Jeg snuste litt på puten med vilje bare for å se om den luktet Justin, noe den gjorde. Og bare ved å snuse litt på puten så merket jeg allerede at jeg savnet han. Selv om den voldelige episoden kunne ha ended veldig gale. Jeg kunne f.eks ha blitt voldtatt og ikke lenger vært jomfru. Eller Tyler som muligens måtte ha dratt til sykehuset for å få sydd hele trynet sitt. Ok, det siste var kanskje litt overdrevet? Eller? Man vet jo aldri med Justin. Han slo jo Tina så mye, så det var ikke overdrevet i det hele tatt. Tyler kunne ha dødd. Ok, nok om det. Jeg gjespet og tok et siste drag av puten før jeg havnet i drømmeland. 

 

Justin?s synspunkt

 

Jeg låste opp døren med nøkkelen som jeg holdt i hånden før jeg vinglet meg inn. Jeg tok foten og sparket døren igjen etter meg og sjanglet meg inn i stuen. Alt gikk rundt og rundt og jeg klarte så vidt å stå. Jeg kunne ikke huske sist gang jeg drakk meg så full. Jeg hev nøklene på bordet og fortsatte inn mot rommet mitt. Jeg kunne høre snorking bak meg så jeg snudde meg mot sofaen. Der la Tyler på sovesofaen sin og sov som en gris. Jeg tok tak i dørhåndtaket til rommet og lukket det igjen etter meg før jeg slengte meg ned i sengen og alt ble svart. 

END

 

Jeg våknet av meg selv dagen etter og gjespet tungt. Aldri i livet mitt hadde jeg fått sovet så godt før. Denne sengen var kanskje billig og ganske så gammel, men den var den beste sengen jeg hadde sovet i. Jeg gnidde hendene mine forran øynene før jeg reiste meg opp. Jeg snudde meg og skulle til å re opp sengen idet jeg så en gutt ligge på andre siden av sengen. Halve kroppen hans var oppå sengen imens beina var slengt ned mot gulvet. Han lå med ryggen til meg, men jeg kunne se at det var Justin som lå der. Fort tok jeg tak i klærene mine som jeg hadde slengt borte ved stolen og løp mot døren. Idet jeg skulle åpne den, så åpnet den seg og traff meg midt i pannen. Jeg falt bakover og ramlet på gulvet. «Ohshit!» hørte jeg Tyler rope. Hodet mitt gjorde vondt og jeg følte meg skikkelig svimmel. «Går det bra?» spurte han. «Jaaa?» mumlet jeg usikkert.Jeg hørte mumling ifra Justin som fortsatt lå i sengen sin dautrøøt. Tyler rakte meg hånden sin og hjalp meg opp. «Beklager det der altså? Vil du ha noe frokost forresten?» spurte han og så på meg. «Ehm, jeg tror det er best jeg drar nå.» sa jeg usikkert. «Hvorfor det?» spurte han og jeg hintet bort til Justin. «Ikke bry deg om han.» sa Tyler og dro meg med seg ut på kjøkkenet. Jeg la fra meg klærene på sofaen og satte meg ned på en stol. «Har du sovet godt i natt?» spurte Tyler imens han holdt på med å steke egg. «Faktisk ganske så bra. Den sengen er bare helt himmelsk og jeg sov kjempe godt i natt.» sa jeg og smilte. «Hmm, det er fordi det er Justin?s seng.» sa Tyler og hodet sitt mot meg. Han blunket et flørtende blunk før han snudde seg igjen og konsentrerte seg om matlagingen. Imens jeg satt der og tenkte på Justin. Tyler hadde muligens rett. «Mmm, hallo.» hørte jeg en hes stemme si.» Jeg snudde meg og så Justin stå der med rufsete hår, sløve øyner og kun en grå chachimomma bukse på seg. Jeg siklet meg over den veltrente magen hans og oppover mot de fyldige leppene hans. Han klødde seg på hodet før han gikk mot oss. «God morgen babe.» sa han før han fortsatte mot kjøleskapet. «eh, har du glemt hva du gjorde mot oss igår eller?» hørte jeg Tyler spørre. Justin tok ut melken ifra kjøleskapet og drakk rett ifra den før han la den ned igjen. «Hva da?» spurte han. «Ehm, husker du serriøst ikke noe? Er det ikke noe som du synes er litt merkelig her?» spurte Tyler og så stygt på han.

 

- mer?...




Behind the truth del - 45

Han presset meg hardt inntil den hvite murveggen og så på meg med ildsinte øyner. «Hør her din lille bitch. Kaller du meg en gærning en gang til, så skal jeg sørge for at du vil angre på det resten av ditt liv.» hvisket han ekkelt. Og det var da jeg la merke til at han luktet sterkt av alkohol. Det var en slags blanding av alkohol, røyk og et eller annet cannabis stoff. «Justin, er du full?» hvisket jeg redd. «Har du et problem med det eller?» lo han ekkelt og jeg fikk ekle frysninger gjennom kroppen min. «Nei.» hvisket jeg veldig lavt. Så lavt at jeg nesten ikke kunne høre meg selv hviske det engang. «Bra. Nå, din lille bitch. Skal jeg knulle deg så hardt at du ikke kan gå på flere dager.» sa han og jeg fikk store øyner. «NEI! Pell deg vekk fra meg din gærning.» ropte jeg og sparket han på kneet. Med en gang jeg fikk sjansen så løp jeg så fort jeg kunne mot porten og prøvde å få låst den opp så fort som mulig. Dumme meg hadde greid å låse den igjen etter meg. Hvorfor hadde jeg bare ikke latt den stå åpen så det var lettere for meg å løpe inn?! Jeg kjente at noen tok tak i meg bakfra og jeg ble dratt bakover. «Hjelp meg!!» skrek jeg så høyt jeg kunne før en hånd bla lagt over munnen min. Justin slengte meg bak i bilen og skyndte seg selv inn i bilen han også før han begynte å kjøre. Dørene ble låst og ikke gikk det an å ta ned vinduet heller. Dumme barne-sikrings-greier!! Etterhvert som vi hadde kjørt en stund så begynte jeg å kjenne igjen veien. Det var veien til huset hans. Han parkerte bilen sin rett utenfor huset og skyndte seg ut før han kom mot meg. Han åpnet bildøren og dro meg ut før han lukket døren igjen. Han gikk mot inngangsdøren imens han dro meg etter seg. «Justin, slipp.» sa jeg redd. Men som forventet så hørte han ikke etter og dro meg inn i huset. Han slengte meg ned på sengen i soverommet før han tok av seg skoene sine. Og deretter tok han av seg genseren. Jeg lukket øynene mine igjen for å stoppe tårene. Jeg ville ikke at han skulle se meg gråte. Jeg ville ikke vise at jeg var redd for han, selv om jeg var det nå. Jeg var livredd. Plutselig hørte jeg en glidelås bli dratt ned og jeg sperret opp øynene mine. Justin var på vei med å ta av seg buksen sin og jeg gispet. Skulle han serriøst gjøre det han sa han skulle gjøre? Jeg som trodde det bare var en dum trussel. «Ikke.» sa jeg og lukket øynene mine igjen. «Hva er det som skjer her da?» hørte jeg en kjent stemme spørre. 

Jeg lukket opp øynene og tårene som jeg hadde prøvd å holde inne trillet ned kinnene mine. 



Jeg snudde hodet mitt og så i retning mot døren til soverommet. Ved dørkarmen stod Tyler med et forvirret blikk. «Ikke noe du trenger å bry deg om.» hørte jeg Justin svare. «Jo, visst det gjelder min venn som holder på å vli voldtatt.» sa Tyler med en sint stemme. Han gikk med bestemte skritt mot oss før han dyttet Justin vekk ifra meg. «Hva faen! Pell deg vekk herifra!» ropte Justin sint og reiste seg opp. «Går det bra med deg?» spurte Tyler og bøyde seg ned mot meg. Jeg nikket sakte på hodet. Tyler tok hånden sin opp og strøk meg forsiktig på kinnet. «Slapp av, han kommer ikke til å gjøre deg noe. Jeg skal ikke la han gjøre det.» sa Tyler. Jeg ga han et skjevt smil før jeg så bort på Justin igjen. Jeg fikk store øyner da jeg så Justin komme løpende mot oss. «Pass opp.» ropte jeg, før Tyler ble dyttet av Justin. Begge falt ned på gulvet og Justin begynte å slå Tyler i ansiktet. «Stopp da!!» ropte jeg livredd og prøvde å dytte vekk Justin, uten å lyktes. «Stopp! Værsåsnill.» ropte jeg gråtkvalt. Jeg hadde absolutt ikke forestilt meg denne nye siden av Justin. Hvordan kunne han slå sin egen bestevenn!? Ikke bare slå han litt, men Tyler fikk og rett og slett juling nå. Jeg stod der helt hjelpesløs og så på at Tyler fikk juling av sin bestevenn. Justin, han jeg trodde var så sjarmerende og brydde seg om de han var glade i. Nå fikk jeg ihvertfall se hva han var i stand til å gjøre mot de han var glade i når det klikket for han. Jeg så at Tyler begynte å blø neseblod og det var store sår overalt på ansiktet hans. «STOPP!!» skrek jeg og brukte alle kreftene mine på å dytte Justin vekk. Denne gangen klarte jeg faktisk det. Justin falt til siden og pustet tungt ut. Det var som om at han var like overrasket som meg over hva det var som nettopp hadde skjedd. Det var var som en slags transe Justin var i og nå var han ute av den. Jeg så bort på Tyler som hadde sittet seg opp og han pustet tungt hans også. Jeg kunne se blod renne ned ved munnviken hans og blodet fra nesen som dryppet ned på gulvet en etter en. Justin reiste seg opp og begynte å gå ut ifra soverommet «Fuck deg Tyler!!» hørte jeg Justin rope deretter et stort smell. Justin smelte ytterdøren igjen så hardt at hele hjertet mitt hoppet og jeg tror kanskje at hele huset hadde rast sammen, om det bare hadde vært litt hardere. Veggene ristet for fullt og noen bilder fra veggen på soverommet datt ned og knuste, noe som gjorde at jeg kvapp enda en gang. Jeg så bort på Tyler og var rask med å reagere da han reiste seg opp. «La meg hjelpe deg.» sa jeg og tok tak i armen hans. Han brukte den som støtte og reiste seg opp før han uten et ord gikk bort til badet. Jeg hørte at den lukket seg, så det var vel ikke noe vits å følge etter? Jeg gikk bort til bildene som hadde falt ned fra veggen. Jeg satte meg ned på huk og tok en liten titt på dem alle. Rammene var blitt knust og noen av bildene hadde noen stygge riper fra de spisse glasskårene til rammen. På et bilde så jeg en liten gutt med brunt hår som satt på en sofa med en gitar i hånden sin. Jeg studerte det neste bildet før jeg plukket det opp. Det var et familiebilde som hadde blitt tatt på julaften. Jeg så den samme gutten med brunt hår, en ung dame og en eldre mann og dame. ??kremt?? Jeg kvapp og snudde meg. Der stod Tyler med et varmt smil. Jeg la bilde fort ned igjen og reiste meg opp. «Ehm.» mumlet jeg. «Trist ikke sant?» hørte jeg han spørre. Jeg ga han et forvirret blikk og han hintet til bildene som lå på gulvet. «Hva mener du?» spurte jeg like forvirret. «Justin. Familien hans.» sa Tyler og bevege seg mot bildene som lå på gulvet. Han bøyde seg ned og plukket opp det samme bildet som jeg hadde plukket opp. «Hva har skjedd med de?» spurte jeg, nysjerrig på Justin og hans familie.

 

- Sorry, sorry, sorry! Skulle egentlig poste denne delen igår, men fikk det ikke til. Så, her er den! 




Behind the truth del - 44

Jeg trykket inn på meldingen og så at den var fra Justin. «Møt meg utenfor.» stod det. Jeg reiste meg opp fra sengen og tok på meg en hettegenser, siden jeg bare hadde på meg en koseshorts og en tynn t-skjorte. Jeg satte det løse håret mitt i en dott, siden det blåste ute og jeg likte ikke at håret mitt blåste sånn når det var løst. Sakte og så stille som mulig gikk jeg ned trappen og til gangen. Jeg tok på meg de hvite conversene mine før jeg gikk stille ut. Idet jeg kom ut traff vinden meg og jeg kjente frysninger nedover hele kroppen min. Jeg så meg til siden og så bilen til Justin stå fint parkert utenfor porten vår. Forsiktig og uten å lage en eneste lyd så lukket jeg opp porten og gikk bort til bilen til Justin.




Han åpnet vinduet og smilte skjevt til meg. «Kom inn.» sa han og jeg satte meg inn. «Hva vil du?»spurte jeg kaldt. «Er det noe?» hørte jeg Justin spørre. Jeg snudde meg mot han og myste. Han så rart på meg, men han burde da vite at han ikke kunne skjule hvordan han egentlig var for meg hele tiden. «Hvorfor ville du møte meg?» spurte jeg. «Jeg ville snakke med deg.» sa Justin rolig. «Vel, da bør du helst skynde deg. Jeg fryser og er trøtt.» sa jeg kaldt og snudde hodet mitt igjen så jeg så rett fram på veien. Det var veldig mørkt ute og gatelysene lyste så vidt i gatene. Justin tok begge hendene sine rundt ansiktet mitt og snudde det mot han igjen. «Alison.» sa han alvorlig. «Slipp meg!» ropte jeg og slo vekk hendene hans. Det så ut som om at Justin ble ganske så overrasket over reaksjonen min, men han skulle bare ha visst. «Hva har skjedd?» spurte han og la hånden sin på låret mitt. Han begynte å stryke meg forsiktig og det var veldig avslappende, men jeg kunne ikke gi meg nå. «Ikke rør meg sa jeg!» ropte jeg og skjøv vekk hånden hans. «Alison, hva skjer med deg?» spurte Justin og jeg kunne se at han begynte å bli litt bekymret. Han så forvirret på meg og jeg ristet bare på hodet. «Hade.» mumlet jeg og gikk ut av bilen. Jeg kunne høre bildøren åpne seg og Justin kom løpende mot meg. «Alison, hva skjer?» spurte han igjen. «Bare, aldri rør meg igjen din gærning!!» ropte jeg sint mot han. Han stoppet fort opp og så trist på meg. Okeey, kanskje jeg ikke skulle ha kalt han en gærning, for det var litt slemt, men han var jo det. Å slå en person så mye uten grunn er rett og slett en gal manns oppførsel. Og ikke bare det. Personen var faktisk en kvinne. En mindreårig kvinne som var hjelpesløs. «Hva var det du kalte meg?» hørte jeg Justin spørre. Stemmen hans var ikke normal denne gangen. Den var ikke like sexy og tiltrekkende som jeg alltid hadde syntes den var. Stemmen hans var mørk og skummel denne gangen. «Jeg kalte deg for en gærning, hørte du ikke eller?» spyttet jeg kaldt mot han. «Hva var det du sa!!?» sa Justin høyere denne gangen og fortsatt med den ekle stemmen. «Hørte du ikke etter eller!!? Jeg kalte deg for en gærning! En gal mann! Skjønner du eller? Eller er du så skutt i hodet at du ikke skjønner en dritt av det jeg sier?» ropte jeg sint mot han. «Ditt jævla kvinnemenneske!!» hørte jeg Justin rope sint mot meg, imens han kom mot meg i en full fart.

 

- Er kjempe lei meg for altfor lite oppdateringer! Har vært syk hele uken og rett og slett ikke orket noe. Føler meg helt slapp nå for tiden og orker rett og slett ikke annet enn å sove, høre på musikk og se på serier... Men her har dere i hvertfall en del nå som jeg har blitt litt friskere, vi får se hvordan formen blir, så får dere flere deler i løpet av uken (: Det blir kanskje enda en del idag om dere er flinke med å kommentere <3




Behind the truth del - 43

Jeg snudde meg mot Vanessa med åpen munn og jeg kunne se at hun også var i sjokk. «Hvordan så han ut?» spurte Vanessa etter en stund med stillehet. «Veldig kjekk. Muskler. Nydelige øyner.» sa Kine drømmende. «Hadde han brunt hår, brune øyner og tatoveringer på armene?» spurte Vanessa. Kine nikket svakt på hodet. «Kjenner dere han?» spurte hun og så først på Vanessa også på meg. «Ja.» mumlet Van. «Ehm, jeg tror jeg må gå nå. Jeg føler meg litt dårlig.» mumlet jeg og løp ut av rommet til Van og ned trappene. Jeg tok på meg skoene i en full fart og tok tak i vesken min før jeg åpnet ytterdøren. «Alison!» ropte Vanessa. «Hvor skal du?» spurte hun og pustet tungt ut. «Hjem. Antar jeg.» sa jeg og tårene bygget seg opp i øyekroken min. Jeg kunne bare ikke tro at det var Justin som hadde slått Kine så hardt. Bare fordi han trodde at hun hadde tatt pengene hans. Hva kom han til å gjøre med meg da. Tenk om han tror at jeg eks. har vært utro. Han kan tro hva som helst og deretter banke meg opp. Jeg kan bare ikke være sammen med han gærningen. «Alison. Jeg vet at det er veldig dumt. Men å se deg gråte gjør også vondt for meg. Her har jeg 2 bestevenninner av meg som gråter over samme gutt. Jeg sa til Kine at jeg skulle være der for henne. Og det samme sier jeg til deg. Vi har vært bestevenner lenge nå. Du er min aller beste bestevenn. Jeg kunne ikke ha funnet en bedre en enn deg. Det er meningen at du skal komme til meg når du er lei deg, så vi kan finne på noe gøyt sammen og prøve å glemme det. Det er ikke meningen at du skal dra og skjule følelsene dine inne. Sammen så slipper vi alle følelsene våres ut.» sa Vanessa og strøk meg på armen. «Kom, så finner vi på noe gøyt sammen med Kine. Glem han derre Justin fyren. Han er ikke verdt det.» smilte Van. Selv om jeg gråt skikkelig mye nå, så kunne jeg ikke la være å smile til Vanessa. Det hun sa var så søtt og jeg elsket henne over alt på jord. Jeg nikket på hodet og fulgte etter Vanessa opp på rommet hennes igjen. Vi satt å så på en film som vi egentlig ikke fulgte med på. Vi satt bare der og lo oss ihjel jeg og Vanessa. Kine hadde gått for å legge seg tidlig pga. slitsom dag. Mobilen min ringte og jeg tok den opp. «Hei mamma.» sa jeg inn i telefonen. «Hei vennen. Kommer du hjem snart?» spurte hun. «Ehm. Visst du vil jeg skal komme hjem, så.» mumlet jeg. «Ok, jeg henter deg nå. Gjør deg klar da. Kommer om 5 minutter.» hørte jeg mamma si før hun la på. Jeg hadde bestemt meg for å høre på foreldrene mine i det siste. Det var den eneste sjansen min nå. Jeg hadde liksom ikke lyst på 5 års husarrest akkurat. Og for å si det sånn. Når jeg sier 5 år, så overdriver jeg absolutt ikke. Og jeg og Vanessa har snakket om det sammen. Og det å irritere foreldrene mine mer gjør det hele ikke særlig bedre, så jeg har valgt å i det minste høre på dem. «Jeg må gå nå.» sa jeg og lagde et sutreansikt. «Too bad. Men vi snakkes da.» sa Van og smilte. Hun fulgte meg ned i gangen og jeg tok på skoene mine. «Når skal du til Barcelona?» spurte jeg. «Skulle jo egentlig reise igår, men turen ble forflyttet så reiser om 2 dager.» sa Vanessa. «Oja, ok. Hade da.» sa jeg og vi klemte hverandre.

 




«Hei vennen.» sa mamma idet jeg lukket igjen bildøren. «Hei.» mumlet jeg. «Har du hatt det gøyt da?» spurte hun. «Ja.» mumlet jeg uinteressert. «Det er bra det. Jeg og faren din har snakket sammen og du får ikke husarrest, men på en eneste betingelse. Du må høre på oss og holde deg unna Justin.» sa mamma strengt og så bort på meg. WOW. Ikke at jeg hadde planer å møte Justin heller da. Vel, da var den straffen ordnet, visst det i det hele tatt var en straff. De trodde kanskje det, men neida. Det var ingen verdens ting for meg. Jeg hadde planer om å glemme Justin for godt og holde meg LANGT unna han uansett. «Greit for meg.» sa jeg og smilte fornøyd. «Hmm, det var da lett. Trodde du skulle begynne å skrike og hyle.» flirte mamma og jeg himlet svakt med øynene. Jeg hadde nok gjort det visst jeg fortsatt ikke visste hvem Justin egentlig var og hvordan han egentlig var mot andre. Resten av bilturen ble det ikke sagt så veldig mye mer. Mamma parkerte bilen sin fint ved siden av min og vi gikk begge ut av den. «Vi er hjemme.» ropte mamma glad inn i stuen. Wow, mamma måtte virkelig være glad for at jeg ikke skulle møte Justin igjen. Ikke skjønte jeg hva hun hadde imot Justin heller. Det var jo ikke sånn at hun visste hva han hadde gjort mot Kine f.eks. Eller?? gjorde hun?.. Neeei, hun kunne da ikke vite det. «Hei jenten min.» sa pappa glad og klemte meg. Aldri i verden hadde jeg sett foreldrene mine så glade før. Jeg måtte virkelig ha gjort dem stolt over å ikke møte Justin. 

 

 

«Veeel, det begynner å bli sent. Tror jeg og moren din går og legger oss.» sa pappa. Vi hadde sittet sammen i stuen og sett på en film og kost oss med snacks. Jeg savnet egentlig å gjøre sånt med mamma og pappa, så det var veldig koselig. Jeg satt der nede alene en liten stund før jeg slukket alle lysene i huset og gikk inn på rommet mitt igjen. Jeg kunne høre lav snorking fra foreldrene mine sitt rom før jeg lukket døren igjen. Vel, da var de sovnet da. Jeg satte meg ned i sengen min og tok opp mobilen min. Jeg skulle til å slette Justin ifra mine kontaker da jeg fikk en ny melding.

 

- Sorry for ingen deler i det siste! Har vært syk og i dag opererte jeg, så har ikke hatt så mye tid til akkurat skrivingen, men nå er jeg frisk igjen. Og siden jeg har operert så er jeg ganske så sengeliggende og har ikke annet å gjøre på (:




Behind the truth del - 42

«Vanessa? Går det bra?» ropte jeg ifra stuen og reiste meg opp. Jeg gikk ut i gangen og der så jeg Vanessa stå med ryggen mot meg og Kine som stod forran henne. «Hva har skjedd med deg!?» ropte jeg ut i skrekk. Kine hadde fult av blåmerker i ansiktet og jeg kunne se noen dype sår på armene og bena hennes. «Kine, hva har skjedd!?» spurte Vanessa. «Vanessa? hjelp meg.» nærmest hvisket Kine. Det var som om at hun ikke hadde krefter igjen til å snakke og stemmen hennes var veldig hes. Jeg kunne se tårer renne nedover kinnene hennes og jeg lurte inderlig hva det var som hadde skjedd. Trengte Kine hjelp så skulle vi hjelpe henne sammen, for det var virkelig vondt å se henne sånn. «Kom inn.» sa Vanessa og slapp henne inn. Vi gikk opp på rommet til Vanessa sammen og satte oss ned på sengen. «Kine, fortell meg hva som skjedd. Hvem har gjort dette mot deg?» spurte Vanessa trist. Jeg kunne se at Vanessa nesten holdt på å gråte hun selv. Kine og Vanessa har vært bestevenner helt siden de var små, men også en gang ble Vanessa ditchet av henne. Hun forrandret seg så mye hadde Vanessa fortalt meg. Hun begynte å røyke, snuse, drikke alkohol og alt det der i en alder av bare 14 år, men jeg skjønner at Vanessa er lei seg for hennes vegne. Til og med jeg er det og jeg kjenner henne så vidt. Kine fortsatte å gråte og klarte nesten ikke å si noe. «Jeg beklager så mye for alt jeg har gjort mot deg Vanessa. Jeg forstår nå at du er den ekte vennen min. Jeg føler meg veldig dum som ikke har skjønt det før nå.» gråt hun og så på Vanessa. «Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg behandlet deg som dritt. Jeg skulle ha tatt vare på deg sånn som du alltid gjør med meg. Kan du tilgi meg?» hikstet Kine. 

 

 

 

Jeg så bort på Vanessa og hun nikket på hodet før hun ga en stor klem til Kine. «Fortell oss hva som skjedd nå.» sa Vanessa. «Vel, det er en ganske lang historie da.» mumlet hun. «Vi har massevis av tid.» skjøt jeg inn og smilte vennlig til henne. «Hehe, ok.» fniste hun og begynte å fortelle. 

 

«Vel, det hele startet med at jeg og noen venninner av meg dro på et utested. Det var full fest der og en av venninnene mine utfordret meg til å flørte med noen gutter. Jeg ville egentlig ikke, men jeg følte jeg på en måte ble tvunget til det, så jeg bare gjorde det. Guttene begynte å klå overalt på meg og jeg følte meg skikkelig ukomfortabel så jeg ropte stopp. Jeg gikk tilbake til venninene mine og vi satt rundt baren en stund da jeg fikk øye på gutten som jeg hadde vært forelsket i åresvis. Han så bort på meg og blunket sexy og jeg rødmet som bare det. Han var drit kjekk og alle jenters drøm. Det hang alltid jenter rundt han hele tiden. De var som mygger som var helt desperate etter blod. Bare at disse var desperate etter et ligg da. Venninnen min sa at jeg skulle prøve å flørte med han, så jeg gjorde det. Jeg gikk bort til han satte meg ned ved siden av han og vi begynte å prate. Han virket veldig snill der og da og når jeg satt der med han, så? Jeg følte jeg hadde lyst på han. Så jeg bestemte meg for å derfor for å strippe litt for han og dette likte han tydeligvis. Han tok meg med seg hjem og?» Kine begynte å snufse litt igjen og jeg tok automatisk hånden min på ryggen hennes og strøk henne forsiktig opp og ned for å berolige henne. Hun så opp på meg med snille øyner og smilte. «Takk.» mumlet hun. «Ja, jeg mistet jomfrudommen min for han og dagen etter? Jeg trodde han faktisk likte meg fordi han sa at han likte meg den kvelden. Jeg hadde absolutt ikke gjort det visst ikke de ordene hans hadde komt ut. Jeg stolte på han, men dagen etter så bare sparket han meg ut av huset. Jeg hadde jo selvfølgelig blitt advart av noen venninner av meg om at han gjorde sånt mot alle jenter, men jeg hadde ikke hørt på dem. Jeg hadde hele tiden trodd at han faktisk likte meg. Men det viste seg for at ryktene rundt han var sant allikavel. Han var bare en stygg player. Han sparket meg ut av huset sitt og jeg var rask med å komme meg vekk derifra. Men plutselig da jeg hadde gått et lite stykke så snudde jeg meg. Jeg så han komme løpende mot meg litt stresset. Jeg kjente at jeg ble litt glad for jeg trodde han skulle unnskylde seg eller noe sånt lignende. Men han spurte meg om hvor pengene lå og jeg skjønte jo ingenting. Jeg forklarte til han at jeg ikke hadde tatt noen penger, men han trodde ikke på meg. Han begynte å slå og sparke i meg og moste meg opp mot en murvegg.» sa hun og både jeg og Vanessa gispet i sjokk. Jeg kunne ikke tro at det fantes noen gutter som han som hadde hjerte til å gjøre noe slikt. «Så kom det en gutt og sa et eller annet med at han hadde funnet pengene. Jeg ble sluppet fri og jeg løp alt jeg kunne hjem igjen. Jeg trodde at da jeg kom hjem igjen så skulle jeg få skikkelig mye støtte og alt det der, men det skjedde ikke. Veninnnen min hadde visst blitt sjalu på meg for at jeg fikk han, så hun gikk og fortalte til foreldrene mine hva jeg hadde gjort. De ble rasende og kastet meg ut av huset.» snufset Kine. 

 

 

«Nå har jeg ingen steder å gå til. Den første personen jeg tenkte på da jeg opplevde alt dette var deg, Vanessa. Jeg visste at du ville være der for meg sånn som du alltid har vært og støtte meg.» gråt Kine, og Vanessa dro hun inn i en klem. «Jeg er her for deg. Det vet du. Du kan få lov til å bo her hos meg helt til vi har ordnet opp i det. SAMMEN.» sa Vanessa. «Tusen tusen takk Vanessa. Jeg visste at jeg valgte riktig person å gå til. Du er en ekte venn.» sa Kine og jeg kjente at noen tårer begynte å bygge seg opp i øyekroken min. Dette var bare så søtt å se på. «Få se på armen din.» sa Vanessa etter en stund. Kine viste frem armen, beinet og til slutt ryggen som var værst av alt. Jeg fikk faktisk ekle frysninger av å se på det og jeg syntes virkelig synd på henne. «KINE! Du må til legen.» ropte jeg i sjokk. Hun ristet svakt på hodet og smilte. «Det går fint. Men takk for alt sammen dere to.» sa hun og smilte skjevt til meg. «Du fortjener virkelig ikke dette.» mumlet jeg og så på henne. «Hvem gjorde dette da?» snufset Vanessa. Det var tydelig at hun var lei seg for hennes bestevennines vegne. Jeg kunne se både sinne og tristhet i øynene til Van og jeg bare håpte på at hun ikke ville oppsøke denne såkalte gutten og deretter prøve å banke han opp liksom. «Vi må jo gå til politiet med dette. Jeg mener. Se på armen din! Og beinet! OG RYGGEN!» ropte Vanessa. «Det er en populær fyr blant de kriminelle, eller badassene. Jeg tror ikke det å ringe politiet er noe stort problem for han akkurat.» mumlet Kine. «Hvem er det da?» spurte jeg. «Justin. Drew. Bieber.» sa hun og jeg fikk store øyner.

Image and video hosting by TinyPic

- Dundundundun!!! 




Behind the truth del - 41

«Alisooon!» hørte jeg en kjent stemme rope. jeg åpnet øynene mine og forran meg stod Vanessa. «Heeei! Lenge siden må jeg si.» sa jeg og ga henne en god klem. «Jeg veet, har fått husarrest av mamma og pappa. Men så ringte moren din til moren min og spurte om ikke jeg kunne henge med deg siden du har vært litt nedfor i det siste.» sa Vanessa. «Mhm.» mumlet jeg. «Så hva har skjedd da?» spurte hun. «MYEE. Jeg skal bare stelle meg, så kan jeg fortelle deg den lange og dramatiske historien.» fniste jeg. «Ok, gleder meg.» sa Van og smilte.

 

 




 

Etter å ha sittet på rommet mitt med dynene rundt oss og jeg hadde fortalt alt som hadde skjedd så hørte jeg et lite gisp fra Vanessa. «Jeg bare VISSTE at du likte Justin!!» ropte Vanessa ut og lo. Jeg ristet oppgitt på hodet og lo med henne jeg også. «Men du, det som skjedde på festen. Jeg vet ikke hva det var som gikk av meg. Jeg trodde ikke engang dagen etterpå at jeg hadde kysset Justin da Frida fortalte det til meg engang.» sa Vanessa og så beklagende på meg. «Det går fint. Vi var ikke akkuratt sammen der og da, så han var fri.» flirte jeg og smilte til Vanessa. Hun gjengjeldte smilet og ga meg en klem. «Så hva har du tenkt til å gjøre fremover da?» spurte hun og jeg trakk opp skuldrene mine. «Vet ikke. Først må jeg vite om Justin fortsatt vil ha meg.» mumlet jeg usikkert. «Selvfølgelig vil han fortsatt ha deg! Du er jo perfekt.» sa Van og la en hånd på skulderen min for å få meg i litt bedre humør. «Takk, men nei.» sa jeg og smilte skjevt. Jeg hørte en ringelyd og så bort på Vanessa hvor lyden kom ifra. «Det er Kine.» sa hun og tok opp mobilen sin. «Heeei.» kunne jeg høre Vanessa si idet hun gikk ut av rommet. 

Vanessa kom inn igjen og smilte stort til meg. «Kine trengte hjelp av meg med eller annet. Hun har visst familieproblemer. Vi skal møtes hos meg, blir du med?» spurte hun. Jeg nikket og reiste meg opp før jeg følgte etter Vanessa ut. «Mamma, vi stikker til Vanessa!» ropte jeg før jeg smelte igjen døren til huset vårt. «Har jeg noen gang sagt at huset deres e drit fancy både inne og ute?» sa Van og snudde seg mot meg. «Skal vi se. Sånn hver gang du er hos meg?» fniste jeg og Vanessa begynte å le. Vi satte oss inn i bilen hennes og begynte å kjøre. Hele bilturen ble det ikke sagt så veldig mye. Radion var på og alt jeg lyttet til var musikken. Vanessa parkerte bilen sin fint utenfor huset sitt og vi begge gikk ut.

Vi hadde sittet i stuen en stund og snakket litt om hva Vanessa skulle gjøre i Barcelone osv. da det ringte på døren. «Jeg åpner.» sa Van og løp bort til gangen i en full fart. Plutselig hørte jeg et lite hyl fra Vanessa og jeg stivnet til.

 

- hva tror dere har skjedd?




Behind the truth del - 40

Ut kom det en lege og en mann og en dame. «Nå må dere bare la henne slappe av så mye som mulig imens vi prøver å finne ut av årsaken til dette overfallet.» hørte jeg en mann si. Sikkert legen. «Takk skal du ha William.» hørte jeg en dame si. Sikkert moren til Alison. Wow, så smart jeg var da. «Men da tror jeg at vi også drar. Det begynner å bli sent og som sagt. Vi må jo la Alison få hvile.» hørte jeg moren si. Jeg hørte skritt bortover gangen og jeg ventet en stund før jeg tittet fram hodet mitt ifra enden av gangen. Jeg gikk med raske skritt mot rom 213 igjen og åpnet det. Der lå Alison helt fredelig og pustet tungt. Jeg lukket døren igjen etter meg og satte meg ned på en krakk ved siden av sengen hennes. Jeg tok tak i hånden hennes og la den i min før jeg lente meg framover. Til slutt sovnet jeg.

Jeg våknet av at jeg hørte noen skrike. Jeg reagerte raskt og reiste meg opp. Ved døren stod moren til Alison antar jeg. «Hvem er du!?» ropte hun. «Jeg er Justin.» sa jeg og gikk mot henne. «Hva gjør du og hvem tror du at du er som kan komme inn her og besøke datteren min!?» ropte hun sint, noe som forvirret meg litt. «Ehm, jeg er vennen hennes.» mumlet jeg usikkert. «John!» ropte moren til Alison høyt. Etter et par sekunder dukket det opp en mann ved døren. Faren antar jeg. «Hva er det?» spurte han og så på meg. «Alison?s venn er her.» sa moren. «Aha? Bare gå ut du. Jeg skal ta meg av dette her.» sa faren. Døren lukket seg og nå var det bare jeg og John igjen. Pluss Alison som lå og sov da. «Jeg vil at du skal holde deg så langt som mulig unna datteren min. Er det forstått?» sa faren strengt. «Men, hvorfor?» «Hør her. Du har veldig dårlig innflytelse på henne. Du og de tatoveringene dine kan lure Alison, men ikke oss.» sa faren og jeg forstod virkelig ikke noe nå. Jeg kjente at min voldelige side begynte å komme og jeg hadde bare lyst til å slå ned han. «Hva?» spurte jeg og lo. «Og ikke tro du kan lure oss med det uskyldige blikket. Stikk her ifra og aldri kom tilbake. Alison vet ikke hva hun gjør, men det gjør vi. Og det at hun er med deg, er absolutt ikke noe bra.» sa faren og jeg knyttet nevene mine. «Gå!» ropte faren opp i trynet på meg og jeg forsvant fort. Jeg løp ut av sykehuset og fant en murvegg før jeg slo hånden min hardt i den. 

 

END

 

Jeg hadde hørt hele samtalen mellom pappa og Justin og for å si det sånn så var jeg veldig skuffet. Hvordan kunne faren min si noe sånt? Jeg bare håpte på at Justin ikke hørte på det den dumme faren min sa. Jeg hørte at døren åpnet seg og lukket seg igjen. «Er du våken jenten min?» hørte jeg den rolige stemmen til moren min si. Jeg åpnet opp øyelokkene mine sakte og nikket svakt på hodet. «Hvordan føler du deg da?» spurte hun. «Bare bra. Kan jeg dra hjem nå?» spurte jeg. «Ja, visst du føler deg bra så kan vi skrive deg ut.» sa hun og smilte. «Ja, jeg føler meg bra.» bekreftet jeg. «Greit, da skal jeg bare gå å snakke med legen mens du venter her. Jeg har hentet noen nye klær til deg, så du slipper å gå med de gamle klærene. De ligger ved stolen der borte» sa mamma og strøk meg på pannen. Døren lukket seg og jeg var raskt med å reise meg opp og skiftet til noen klær som lå ved den ene stolen. Jeg tok tak i mobilen min som lå ved nattbordet og rett og slett løp ut av sykehuset. Ikke tale om at jeg skulle dra hjem med foreldrene mine. Jeg måtte finne Justin, og det fort før noen oppdaget meg. Jeg så meg rundt flere ganger, men fikk ikke øye på hverken Justin eller bilen hans. «Alison!» hørte jeg noen rope og jeg snudde meg. Flott, nå var den planen gått i dass. «Hei mamma.» sa jeg og faket et smil. «Du var rask.» sa hun og jeg nikket. «Kom så går vi. Pappa venter på oss der borte.» sa hun og pekte mot parkeringsplassen. Vi gikk bort til bilen sammen og der satt pappa klar i førersetet. Jeg satte meg inn og tok på setebeltet før jeg lente hodet mitt inntil vindusruten. Pappa parkerte bilen og jeg hoppet ut av den og var rask med å gå inn. Akkurat nå orket jeg ikke mer mas fra de. «Har du noe du vil si?» hørte jeg mamma spørre. Jeg snudde meg og ristet på hodet. «Har ingenting å si til dere to ihvertfall.» sa jeg. «Alison, dette har vi snakket om før. Din oppførsel er blitt altfor annerledes og dette tolerer vi ikke her i huset. Du har brutt reglene om og om igjen og jeg og faren din er VELDIG skuffet over deg nå.» sa mamma og jeg himlet med øynene. «Jada, jada! Kan jeg gå og legge meg nå? Jeg er trøtt.» sa jeg. «Greit, men da snakker vi mer om dette i morgen og da forventer vi at du oppfører deg.» sa mamma og jeg himlet enda en gang med øynene. Jeg gikk opp trappen og inn på rommet mitt før jeg la meg langflat ned i sengen. Jeg tok opp mobilen og ringte til Justin men kom bare til telefonsvareren. Hadde han virkelig gjort hva pappa sa han skulle gjøre? Å holde seg unna meg? 

 

- mer? 





Behind the truth del - 39

Justin?s perspektiv.

 

«Justin!» rope Jazmyn glad da jeg kom inn døren. Jazmyn kom løpende med full energi mot meg. Jeg bærte henne opp og gikk inn i stuen igjen med hun i armene mine. «Hei Justin.» hørte jeg mamma si. Jeg snudde meg og der stod hun med et stort smil på leppene sine. Gud som jeg hadde savnet smilet hennes. Jeg slapp Jazmyn ned på gulvet igjen og ga mamma en god klem. «Kom hjem igjen, gutten min.» hørte jeg henne si. «Det kommer til å gå fint.» sa jeg og smilte. «Uff, nå gråter jeg jo.» sa mamma og lo. «Kom, så spiser vi.» sa jeg og satte meg ned ved middagsbordet. Det var lenge siden jeg hadde vært her. 4 år kanskje? Vi satte oss ned og begynte å spise på den deilige spagetthien som mamma hadde laget. 

 

Jeg ryddet tallerkene i oppvaskmaskinen siden mamma skulle legge Jaxon. Jeg satte meg ned på sofaen og tok fram mobilen min. Jeg la merke til at jeg hadde fått 5 ubesvarte anrop og 3 meldinger fra Alison. Jeg ringte fort tilbake men kom bare til telefonsvareren, så jeg leste meldingene. Jeg fikk store øyner og reiste meg fort opp fra sofaen og gikk ut i gangen for å ta på meg skoene. «Justin, hvor skal du?» hørte jeg Jazmyn rope etter meg. «Jeg må gå. Vi snakkes nok snart. Si til mamma at noe viktig dukket opp og at jeg måtte dra.» sa jeg til Justin før jeg kysset henne på pannen. «Glad i deg.» sa jeg og gikk. «Glad i deg også.» hørte jeg Jazmyn rope idet jeg lukket døren og det fikk hjertet mitt til å smelte litt. «Jeg satte meg inn i bilen og prøvde et nytt forsøk med å ringe Alison. Igjen så kom jeg til telefonsvareren og for å si det sånn så var jeg litt bekymret for henne nå. Hun hadde sendt melding om at hun skulle flytte. Og om jeg kunne hente henne. Jeg stoppet bilen min rett utenfor huset hennes og gikk kjapt ut av bilen. Der så jeg en dame låse igjen porten deres og jeg skyndet meg bort til henne. «Hei.» sa jeg. Damen snudde seg mot meg og smilte. «Er du moren til Alison?» spurte jeg. Damen ristet på hodet og smilte. «Jeg er naboen. Alison og familien hennes hadde dratt med et hastverk og hadde glemt å låse porten og døren, så John ba meg om å låse den.» sa hun. «Oja, ok. Vet du hvor de dro?» spurte jeg. «Er litt usikker, men jeg tror Alison måtte inn på sykehuset.» sa damen og jeg nikket. «Hvilket sykehus?» spurte jeg og kjente at jeg var veldig utålmodig. «Randomeadresse.» sa damen og jeg takket henne før jeg skyndet meg inn i bilen min igjen. Jeg kjørte så fort jeg kunne til sykehuset og løp ut av bilen. 

 

«Alison Lauren Buca?» spurte jeg damen i resepsjonen. «Rom 213.» sa damen og jeg takket henne før jeg løp opp alle trappene til rom 213. Heis var nok ikke min greie. Skal vi se. 210,211,212. Jeg så rom nr. 213 og skulle akkurat til å åpne døren idet jeg hørte noen stemmer innen ifra. Jeg trakk meg lenger vekk og tittet heller inn det lille vinduet som førte inn til rommet. Jeg så en lege og en mann og en dame som stod der og snakket om et eller annet og på sengen så jeg Alison som lå der og sov. Hun hadde noen ledninger ført inn i kroppen hennes og jeg lurte inderlig hva som hadde skjedd. Døren til rommet åpnet seg og jeg var raskt med å gjemme meg.


- Mer? Beklager for at delene er så korte, har lagt merke til det nå og skal få prøvd å skrive lengre deler, eller i det minste sette sammen noen deler som jeg har forhåndsskrevet på (:




Behind the truth del - 38

Jeg våknet opp av meg selv dagen etter og strakk litt på meg. Jeg stelte meg før jeg tok på meg noen finere og sommerlige klær og gikk ned på kjøkkenet med vesken på skulderen min. «Og hvor skal du?» hørte jeg pappa spørre. «Ut.» sa jeg og tok et eple. «Du får ikke gå ut.» sa pappa og jeg stivnet til. Hva søren? Skulle de holde meg inne hele livet mitt eller? «Hva søren!!?» ropte jeg irritert. «Du har husarrest resten av sommerferien.» sa pappa og jeg gapte. Sommerferien hadde nettopp begynt så det gjorde meg enda mer frustrert. «Dere kan ikke bestemme over meg! Jeg er 18 år.» ropte jeg og løp ut av huset. Jeg hadde løpt en stund før jeg bestemte meg for å stoppe opp. Jeg tok opp mobilen og så at jeg hadde fått en ny melding. «Sorry, det dukket opp noe viktig så kan ikke idag. - Justin. Jeg sukket for meg selv da jeg så meldingen og satte meg rett ned på astfalten. Jeg satt der en stund før jeg bestemte meg for å ringe til Vanessa. Det ringte en stund før jeg kom til telefonsvareren. Flott, hva skulle jeg gjøre nå som jeg ikke hadde noen å gå til? Jeg kjente at jeg begynte å bli skikkelig irritert og tanken på foreldrene mine gjorde meg bare enda mer frustrert og irritert. Til slutt bestemte jeg meg for å bare dra hjem igjen. Ikke at jeg hadde noe annet å gjøre på.

 

Jeg åpnet døren til huset og gikk inn. Så stille som mulig så tok jeg av meg skoene og gikk opp trappen, men det var visst ikke stille nok. «Alison.» hørte jeg mamma si med en rolig stemme. Jeg snudde meg og så hun stå det med et forkle rundt seg. Hun lagde sikkert middag nå eller noe sånt. «Kanskje vi kan ta en mor og datter prat istedenfor.» sa hun og smilte til meg. Jeg gikk ned trappen igjen og fuglte etter henne inn i stuen. Vi satte oss ned og mamma så ganske så rolig ut i forhold til pappa. «Hvor er pappa?» spurte jeg. «Han måtte på møte.» sa mamma og jeg nikket. «Sååå. Er det en gutt?» spurte hun plutselig og jeg ga henne et forvirret blikk. «Hva mener du?» spurte jeg usikkert. «Er det en gutt du er med?» spurte hun. Jeg nikket svakt på hodet og bet meg i leppen. «Alison. Jeg vet at du ikke har hatt kjæreste før og det kan være litt vanskelig. Men du må høre på hva jeg og faren din har å si til deg. Denne såkalte gutten har ikke god innflytelse på deg.» sa mamma og jeg ble egentlig litt sjokkert over hva hun nettopp hadde sagt. «Hva er i veien med dere to!!!?» ropte jeg sint. «Helt siden du har vært med han så er ting blitt forrandret her i huset. Jeg og pappa krangler hele tiden og du oppfører deg rart. Du pleier aldri å si imot oss og rett og slett. Du har blitt mye frekkere i kjeften.» sa mamma og jeg dro hånden min gjennom håret i sjokk. «Det er fordi jeg har holdt ut lenge nok med dere! Aner dere hvor irriterende dere er? FYFAEN! Nå går du over grensen mamma! Jeg som trodde at du faktisk hadde peiling på hva jeg gikk gjennom. Du som alltid sier at jeg minner deg om deg selv da du var liten. Du har ikke noe peiling på mitt liv. Alt du og pappa er opptatt av er skole, utdanning og oppførsel! Jeg er dritt lei av dere to nå. Kan dere ikke bare respektere at jeg er voksen nå? Jeg er ikke deres lille datter lenger som trenger å bli leid over veien.» skrek jeg sint til mamma. Jeg kjente tårer renne nedover kinnene mine for nå var jeg virkelig sint. At de kunne si noe sånt. Jeg tror jeg kom til å bli gal. Etter alle disse årene med å ha holdt ut med de, så sprekker endelig boblen. «Alison!» ropte mamma strengt. Jeg løp opp trappen og inn på rommet mitt. Jeg tok en krakk og hentet kofferten min som lå i walk in closet-et mitt. Jeg åpnet kofferten og kastet inn så mye som mulig. Jeg tok tak i nødvendinge klær før jeg kastet de i kofferten. Heldigvis for meg så var kofferten min ganske så stor så jeg fikk med meg mesteparten av klærene mine. Jeg pakket ned sminke, sko, undertøy, hårbørste, noen bikinier og hverdagsklær. «Hva er det du holder på med?» hørte jeg mamma si. Jeg snudde meg og der stod mamma ved døren min. «Jeg pakker. Jeg orker ikke mer av dere.» sa jeg og fortsatte med å kaste klær i kofferten. «Du skal ingen steder.» sa mamma. «Jo, jeg skal vekk herifra.» sa jeg og lukket igjen kofferten min. Jeg hadde sendt en melding til Justin og spurt om jeg kunne flytte inn hos han, men jeg hadde ikke fått noe svar. «John, hun er helt ute av seg. Du må komme hjem nå.» hørte jeg mamma si. Jeg trakk igjen glidelåsen på kofferten min og begynte å bære den ned trappen. For å si det sånn så var det ikke akkurat enkelt. Kofferten var drit tung jo! Ytterdøra ble åpnet og inn kom pappa. «Alison.» sa han strengt og tok tak i kofferten min. «Hva er det du vil!?» ropte jeg sint. «Spørsmålet er hva er det du vil!!!?» ropte pappa sint. «Du skaper masse drama ut av ingenting. Jeg måtte droppe møtet pga. deg Alison.» sa pappa sint. «Er ikke min feil at du blander deg opp i mine saker!» ropte jeg sint tilbake. «Nå holder det! Opp på rommet ditt NÅ!» ropte pappa og jeg følte meg litt liten der og da. Plutselig følte jeg meg veeeldig svimmel og alt gikk i surr for meg. Det var som om verden beveget seg i en slags sirkel. «Alison?» hørte jeg noen si. «Du blør neseblod.» sa mamma litt bekymret, men ikke visste jeg hvor hun var heller. Jeg kunne liksom ikke se noenting. Alt var blurry og jeg kollapset på gulvet.

- ooo, hva tror dere det er med Alison?



Les mer i arkivet » Mars 2015 » Januar 2015 » Oktober 2014


Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her











hits